16 edsvorne ordførere fra LoVeSe besøkte Oslo onsdag for å møte statsminister Jens Stoltenberg. Budskapet var klart. Nå må det skjæres igjennom – vi krever konsekvensutredning! Men trenger 16 ordførere reise til Oslo for å overlevere et slikt budskap? Er ikke det å sløse med felleskapets midler eller er både reise og opphold helt eller delvis finansiert av oljeindustrien? Alle som har deltatt i slike møter vet at tida til disposisjon er knapp og det er ikke plass til argumentrekker fra en mengde ordførere. Med de argumenter som er kommet fra delegasjonen i forkant og etterkant av møtet, synes det som om kjøttvekta har vært mest synlig i dette møtet!

Ordfører i Vågan, Hugo Bjørnstad, uttrykker bekymring for et lurvete spill i kampen for eller mot oljeboring utafor Lofoten. En ærverdig tanke hvis det ikke hadde kommet fra den personen og politikeren som har drevet det mest lurvete og skitne spillet i denne saken. Helt siden 2006 har Hugo Bjørnstad seilt under bekvemmelighetsflagget – vi må vite mer, men med god styrefart hele tida mot åpning av havområdene utenfor LoVeSe. Siste seiltur er konsekvensutredning etter petroleumsloven. Underveis har han opptrådt frekt og kynisk som i verdensarvsaken, beskyldt statsråder for å være arrogante og uansvarlige samt pleid omgang med oljeindustrien som en ”ekte kapitalist” og ikke som folkevalgt med særlig bevissthet om integritet. Denne personen beskylder andre for arroganse! Les hans usmakelige tilsvar til Odd-Arne Sanberg og Johs Røde i Lofotposten nylig og bedøm sjøl. Bra at Lena Hamnes så klart uttalte i TV-debatten at denne mannen snakker med to tunger. Det er noe mange andre ser og hører, men beklageligvis synes det som om han er lykkelig uvitende om dette – eller er han det?

Hugo Bjørnstads lurvete spill viste seg tydelig også i debatten om reiselivets holdninger til oljeboring i Lofoten. Undersøkelser Destination Lofoten har gjort blant medlemmene viser overveldende flertall mot oljeboring og spesielt landanlegg. De færreste reislivsbedrifter i Lofoten er medlemmer av NHO, men vedtak i denne organisasjonen blir brukt kynisk av Hugo Bjørnstad for å formidle at reiselivet er for konsekvensutredning. Tydeligere går det vel ikke an å synliggjøre at ordføreren i Vågan er en dreven politiker innen det lurvete spillet, men særlig tillitsvekkende er det ikke for oss andre som bivåner frekkheten og krumspringene fra utsida.

Så har vi altså på nytt blitt vitner til en pinlig forestilling i mediene med ordførerne fra Lo-Ve-Se i hovedrollene. Etter å ha vært nøkkelbrikker i et lite demokratisk spill de senere årene reiste altså ordførerne til Oslo og forlangte konsekvensutredninger for de sårbare fiskefeltene utenfor stuedørene våre. KU er nemlig nødvendige for å få åpnet områdene og er dermed trinn 1 for olje i matfatet. Ved en slik prosess er det Oljedirektoratet som både definerer hva som skal utredes og som gjør konklusjonene. Det blir nesten det samme som å la Statoil utrede seg selv.

Forrige gang ordførerne reiste til Oslo endte det med at de såkalte «forundersøkelsene» ble iverksatt og seismiske trykkbølger rammet havmiljøene, fiskere, fiskekjøpere, knoppskytingsbedrifter og kommunekasser i 4 år. Slikt er det vanskelig å finne tilgivelse for, men skyldtes mest sannsynlig manglende kunnskaper. Denne gangen beviser ordførerne at kunnskap er ingen hindring fordi de ikke har fått noe som helst med seg av det som ble resultatet av forrige fadese.

Men det topper seg liksom når man hevder å ha 90% av befolkningen i ryggen og skaper et inntrykk av at befolkningen nordpå ikke vet hva man skal mene om olje i matfatet, ikke skjønner at forvaltningsplanen inneholder store mengder kunnskap, og at nesten alle av oss er så naive at vi ikke skjønner hvilket skittent spill vi ufrivillig blir med på. Hva må søringene tro om oss? Det er nærliggende å tro at store deler av vår sentralpolitiske ledelse og majoriteten av TV-seere tror vi er analfabeter etter dette opptrinnet. Det gjør at selve forestillingen og konsekvensene av den er direkte pinlig for hele landsdelen vår.

Hvor mange er klar over at oljeindustrien har fjernstyring på flere av våre mest sentrale lokalpolitiske ledere i kystkommunene? For det er det oljeindustrien har. LoVe Petro er interesseorganisasjon for oljeindustrien, ledes av tidligere ordførere og er i et samrøre mellom disse og nåværende ordførere tildelt mange millioner i støtte i form av RDA-midler av Vesterålen regionråd og Lofotrådet. LoVe Petro mottar samtidig store beløp av oljeindustrien for å gjøre jobben for dem. Denne organisasjonen er det altså som har betalt middager og reiser for ordførerne hit og dit for å få mer «kunnskap» og som inviterer oljeselskapene inn i regionene med sine «sannheter». Sammensausing, kameraderi og forfordelinger florerer fritt.

Jeg får stadig høre at «nå må du ikke skjemme deg ut igjen!» Denne gangen slipper jeg det fordi våre ordførere helt fint klarer det for meg. Jeg blir jeg rett og slett forbannet når jeg tenker på det! Jeg mener – kan godt være at jeg ikke forstår det samme som ordførerne mener at de forstår så mye bedre enn meg, men dersom jeg ønsker at Stoltenberg skal få vite om det så forbeholder jeg meg retten til selv å reise ned og fortelle han om mine begrensninger! Lurer på om jeg i så fall kan få reisestøtte fra regionrådet!

Olje i «Lofoten» er den største og viktigste saken for Nord-Norge på uminnelige tider. Vellykkede gytinger her angår bærekraftige næringstrukturer og utvikling langs hele norskekysten fra Vestlandet til Øst-Finnmark. Olje på disse viktige fiskefeltene er en prinsippsak som ikke bare inkluderer kystbefolkning og hevdvunnede rettigheter i kystmiljøene her nord, men som faktisk også griper inn i urbefolkningers rettigheter. Saken er veldig mye større enn Altasaken var, og det bør sentrale politikere nå være oppmerksomme på.

Hvor lenge skal da denne samrøren mellom oljeindustrien, LoVe Petro og ordførerne få lov til å inkludere de fleste av oss i sitt urene og udemokratiske lurespill for en skitten framtid? Og ønsker vi at ordførerne skal få lov til å reise til Oslo på vegne av oss flere ganger?

Bjørnar Nicolaisen, Andøya.