Viser arkivet for september, 2010

Fiskeridirektør Liv Holmefjord sår tvil.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord er sitert i Fiskeribladet Fiskaren 06.09.2010. I følge bladet har hun på en fiskerikonferanse i Herøy uttalt at ”landet trenger pengene seismikk er med på å gi, og seismikk er en helt legal aktivitet som vi må ta hensyn til”. Vi forutsetter at Liv Holmefjord er korrekt sitert i Fiskeribladet Fiskaren.
Andøy Fiskarlag tillater seg å minne fiskeridirektøren om hvilken oppgave hun er satt til å gjøre:

”Fiskeridirektoratet skal bidra til å oppfylle Fiskeri- og kystdepartementets overordnede mål, som er å sikre rammebetingelsene for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring samt annet marint basert næringsliv.” (Hentet fra direktoratets hjemmeside om visjon, mål og rolle.)

Samtidig ønsker vi å påpeke at Havressursloven sier følgende i § 24 om reglar om aktsemd:

”Den som kjem til haustingsfelt der reiskapar er sette ut, skal gjere seg kjend med kvar reiskapane står. Alle skal fare fram slik at haustingsreiskapar ikkje vert skadde eller utsette for fare. Det er forbode å hindre eller øydeleggje høvet til hausting med skyting, støy eller anna utilbørleg framferd.”

Vi minner i tillegg om at Havforskninginstituttet slår fast at seismikk skremmer fisk i alle retninger utover til minst 18 nautiske mil (= ca. 33 km) ifølge en rapport av 1992.
Etter uttalelsen til fiskeridirektøren slår vi fast følgende:

1. Fiskeridirektøren sår tvil om hvorvidt hun har forstått hvilke oppgaver hun er satt til å
utføre.

2. Fiskeridirektøren tar ikke inn over seg at aktører på havet er underlagt norsk lov og at
aktører som sorterer inn under hennes eget direktorat (fiskere) har juridisk forrang på
fiskefeltene.

3. Gjennom sin uttalelse tøyer fiskeridirektøren direktorats formål og loven til fordel for et
konkurrerende direktorat som med sin store og meget aktive lobby og sine utallige
informasjonsdirektører så absolutt er i stand til å ivareta sine egne interesser på alle
plan.

Fiskeridirektøren bør heller ikke glemme at den dagen Norges oljeeventyr er over trengs det fornybare ressurser som kan holde liv i kystbefolkningen, kystbaserte næringer og hennes eget direktorat med sine mange byråkrater. Og la oss da sammen håpe at det den dagen ennå finnes friske marine ressurser langs kysten som ikke er gått fløyten, og som på en bærekraftig måte fortsatt kan høstes for en verden full av mennesker som skriker etter mat.

Styret i Andøy Fiskarlag.

Forskere fant tykt lag av olje på havbunnen i Mexicogulfen.

Av Samantha Joye.

Forskerne på et av forskningsfartøyene i Mexicogulfen fikk en ordentlig overraskelse tidligere denne uken.

Da fant de nemlig et kompakt lag med oljete sediment på havbunnen der Deepwater Horizon-utslippet startet i april. Oppdagelsen kan bety at den del av oljen fra oljeutslippet ikke har fordampet og blitt spredt bort, men lagt seg på havbunnen.

Forskningsfartøyet Oceanus seilte ut 21. august på oppdrag for å finne ut hva som har skjedd med de mer enn fire millioner fatene med olje som ble skylt ut i havet da den ene brønnen boreriggen Deepwater Horizon hadde boret sprang lekk.

*- Noe vi aldri hadde sett før *

Om bord er blant andre professor Samantha Joye, som forsker på biogeokjemi, som sier hun nå mener å ha ganske godt grep om hvor mye av oljen ble av. Hun finner den igjen i prøvene fra havbunnen, fra ulykkesstedet og inn mot land.

- Jeg har samlet hundrevis av sedimentkjerneprøver fra Mexicogulfen, inkludert rundt dette området, og jeg har aldri sett noe lignende, sier hun til National Public Radio. Joye sier hun observerer lag med oljeaktig materiale, noen steder mer enn fem centimeter tykk.

• Funnene har Joye beskrevet i tekst og bilder på forskningsbloggen sin, Gulf Oil Blog.

- I dag, på et sted rundt 16 nautiske mil fra brønnhodet, slapp vi multicorer-en ned i en dal. Da instrumentet kom tilbake fra bunnen, inneholdt det noe vi aldri hadde sett før: et lag av klumpete, sedimentert olje, flere centimeter tykk, skriver Joye på bloggen sin.

- En motorvei av slim

Ifølge professoren er det helt klart at dette sedimentlaget er helt nytt, og hun mener naturens egne systemer spiller en viktig rolle i hvordan oljen havnet på havbunnen på den måten.
- Organismene som bryter ned olje skiller ut store mengder slim. Det er på en måte som en motorvei av slim fra overflaten og ned til bunnen, og etterhvert blir dettes limet tungt, og synker, forklarer Joye til NPR.