Det er langt fra sikkert at en avlastningsbrønn vil virke med en gang.Det er et krevende arbeide å sikre en avlastningsbrønn i Mexicogulfen. Ingeninørene sier de har 95 prosent sjanse for å lykkes. Det avhenger av hvordan du definerer suksess. Hver gang de bommer må brønnen sikres og alt må starte på nytt igjen. I fjor måtte de prøve fire ganger på å avskjære en utblåsning i Timorhavet utenfor Australia før de kunne koble seg til den løpske brønnen. Hvert forsøk tok en uke ekstra med boring, og forsinkelsen tok en måned. I Mexicogulfen vil det bety 40-50 tusen tonn med råolje ekstra. Avlastningsbrønnen må bores gjennom samme uberengenelige trasséen av gasslommer som førte til en 43 dagers forsinkelse og som ved dårlige avgjørelser sendte Deepwater Horizon til bunns. Usikkerheten er stor like før borerne stikker hull i Deepwater Horizon-røret og når de skal prøve å plugge brønnen med boreslam og betong. Tanken er at den tunge gjørma vil motvirke presset som tvinger oljen opp brønnrøret. Imidlertidig har slike planer sviktet før, ofte fordi slammet ikke veier nok eller det var for lite av det. Myndighetene er også redd for at rørsystemet kan være ødelagt i øverste del av brønnen da riggen eksploderte. Etterforskere fra Kongressen har beskylt BP for å kutte hjørner ved å bruke betong mellom metallrøret og fjellet bare punktvis for å spare penger. Disse valgene kan også svekke innsatsen med å drepe brønnen, ved at boreslam og råolje siver inn i det omkringliggende fjellet og følger sprekker opp til havbunnen. Denne innlegget bygger på en artikkel i The Miami Herald. Fisk eller olje?Dagens Værøy og Røst fremstår som et av de mest produktive samfunnene langs hele norskekysten.Årlig omsettes det verdier der for mer enn 700 millioner kr..D.v.s.at det produseres fisk for ca.800 tusen kr.pr innbygger som eksporteres.Fiske er den store bærebjelken for øykommunene ytterst i Lofoten.Gjennom årtusen har øyfolkene høstet av “den blå åkeren”Tørrfiskeksport kan spores helt tilbake til vikingtiden.Dette må være Norges desidert eldste eksportvare.Tørrfiskeksporten lever i beste velgående. I “nærmeste framtid” åpnes kanskje våre fiskerike havområder for omfattende olje-og gassutvinning.Noen tror dette vil gi mange positive ringvirkninger for øysamfunnene.Det har vært snakk om flere arbeidsplasser.Men har vi egentlig noen grunn til å juble? Hvilke fordeler får Værøy,Røst og Lofoten forøvrig? Ilandføring på Værøy,Røst eller i Lofoten? Vil det gå en oljeledning rett i noen av kommunekassene i Lofoten eller Vesterålen? Videre er det god grunn til å spørre seg om kommunene vil få; Jeg påstår at svaret er nei på alle disse spørsmålene. Hvorfor skal vi risikere en så viktig fornybar ressurs? Annonse | |||||||||||