Viser arkivet for juni, 2010

Det er langt fra sikkert at en avlastningsbrønn vil virke med en gang.

Det er et krevende arbeide å sikre en avlastningsbrønn i Mexicogulfen. Ingeninørene sier de har 95 prosent sjanse for å lykkes. Det avhenger av hvordan du definerer suksess.
Sagaen om BPs berømte Deepwater Horizon er i sin tredje måned og er nå i en avgjørende fase som kan ta slutt i midten av august eller vedvarer i enda flere måneder. Dramaet med avlastningsbrønnen som bores parallelt, er avgjørende for å stoppe den løpske oljebrønnen.
BP har nå tatt i bruk følsom elektronisk utstyr som skal oppdage metallrør i den løpske brønnens bane. Basert på dette vil borerne foreta justeringer med noen få hundre meters mellomrom for så å avskjere rørene i den løpske brønnen. Så skal de “drepe” den med å pumpe den full med tonnevis av boreslam og betong.
Innsatsener er veldig avhenig på disse justeringene og sjansene for å mislykkes ved første forsøk er stor. Andre offentlige instanser mener at det er ganske usannsynlig at de vil finne den med første forsøk. De sikter på et tallerkenstort rør begravd i betong nesten 4 tusen meter under havbunnen.

Hver gang de bommer må brønnen sikres og alt må starte på nytt igjen. I fjor måtte de prøve fire ganger på å avskjære en utblåsning i Timorhavet utenfor Australia før de kunne koble seg til den løpske brønnen. Hvert forsøk tok en uke ekstra med boring, og forsinkelsen tok en måned. I Mexicogulfen vil det bety 40-50 tusen tonn med råolje ekstra. Avlastningsbrønnen må bores gjennom samme uberengenelige trasséen av gasslommer som førte til en 43 dagers forsinkelse og som ved dårlige avgjørelser sendte Deepwater Horizon til bunns.
Sist onsdag ble borerne minnet på hvor raskt sukksess kan snu til desperasjon.
“Flosshatten” som samlet opp 27 tusen fat begynte begynte å ta inn metangass og arbeiderne måtte ta kuppelen bort. Den ble satt tilbake etter ti timer.

Usikkerheten er stor like før borerne stikker hull i Deepwater Horizon-røret og når de skal prøve å plugge brønnen med boreslam og betong. Tanken er at den tunge gjørma vil motvirke presset som tvinger oljen opp brønnrøret.

Imidlertidig har slike planer sviktet før, ofte fordi slammet ikke veier nok eller det var for lite av det. Myndighetene er også redd for at rørsystemet kan være ødelagt i øverste del av brønnen da riggen eksploderte.

Etterforskere fra Kongressen har beskylt BP for å kutte hjørner ved å bruke betong mellom metallrøret og fjellet bare punktvis for å spare penger.

Disse valgene kan også svekke innsatsen med å drepe brønnen, ved at boreslam og råolje siver inn i det omkringliggende fjellet og følger sprekker opp til havbunnen.

Denne innlegget bygger på en artikkel i The Miami Herald.

Fisk eller olje?

Dagens Værøy og Røst fremstår som et av de mest produktive samfunnene langs hele norskekysten.Årlig omsettes det verdier der for mer enn 700 millioner kr..D.v.s.at det produseres fisk for ca.800 tusen kr.pr innbygger som eksporteres.Fiske er den store bærebjelken for øykommunene ytterst i Lofoten.Gjennom årtusen har øyfolkene høstet av “den blå åkeren”Tørrfiskeksport kan spores helt tilbake til vikingtiden.Dette må være Norges desidert eldste eksportvare.Tørrfiskeksporten lever i beste velgående.

I “nærmeste framtid” åpnes kanskje våre fiskerike havområder for omfattende olje-og gassutvinning.Noen tror dette vil gi mange positive ringvirkninger for øysamfunnene.Det har vært snakk om flere arbeidsplasser.Men har vi egentlig noen grunn til å juble?

Hvilke fordeler får Værøy,Røst og Lofoten forøvrig?
Nærheten til evt oljeplattform=arbeidsplasser?
Mange har en forestilling om at oljeutvinning utenfor Lofoten vil føre til økt lokal sysselsetting.Aktiviteten vil til en opplysning foregå på en oljeplattform.Det ansettes såvidt jeg kan forstå ikke ansatte i oljebransjen utfra nærhet men utfra kvalifikasjoner.Det er derfor ikke belegg for å si at oljevirksomhet vil skape alternative arbeidsplasser.

Ilandføring på Værøy,Røst eller i Lofoten?
Dersom det åpnes for gassutvinning i vårt nærområde,kan det da bli aktuelt med ilandføringsanlegg?Verken Røst eller Værøy har store nok friarealer til å bygge ut til et slikt ilandføringsanlegg.Er dette noe som er aktuelt i eks. Lofoten?
Man bør kanskje parkere argumentet om at petroleumsindustrien vil medføre store industrielle ringvirkninger i Lofoten og Vesterålen?

Vil det gå en oljeledning rett i noen av kommunekassene i Lofoten eller Vesterålen?
Vil noen av de mange kommunene i Lofoten og Vesterålen kunne kreve inn en evt.eiendomsskatt knyttet til fremtidige rørledningsinstallasjoner under vann?For at man i det hele tatt skal kunne argumentere for et slikt krav,så må det også innføres eiendomsskatt for det øvrige næringsliv.Da hadde det blitt krevd eiendomsskatt for strømkabelen til Værøy og Røst.Det er i beste fall naivt å tro at det vil gå en “oljeledning i kommunekassene i Lofoten og Vesterålen”.

Videre er det god grunn til å spørre seg om kommunene vil få;
Oljevernberedskap?
Vedlikehold av supplybåtene?
Jobben med å rengjøre og male disse?
Får områdenes flyplasser og helikopterplasser en strategisk base for oljeindustrien?
Vil nærområdenes matvarebutikker få ansvaret for matleveranser til plattformene?
Vil det i det hele tatt skje aktiviter som bidrar til at de berørte kommunene får sysselsetting?

Jeg påstår at svaret er nei på alle disse spørsmålene.
Jeg spår at eksisterende baser blir utbygd og at det ellers vil være naturlig å bruke tilbud som eksisterer i mer urbane strøk.Jeg klarer ikke helt å se for meg at helikopter ut til plattformen på tur fra Bodø vil ta turen innom Røst for å handle dagligvarer.På det beste kan jeg innrømme at supplybåten kanskje søker nødhavn på Værøy.Oljevernberedskap er latterlig i disse strøkene.Hvem i all verden kan finne på å si at småbåtfiskerne skal ta seg av denne delen,og til hvilken lønn?Personer som uttaler slik tøv kan ikke ha snøring om hvordan været herjer store deler av året.StatoilHydro sitter trygt på sine kontorer å forteller oljeeventyr må jeg si.Det er flau underholdning å være vitne til pr kåte ordførere i de aktulle områdene innynder seg til hva da?I beste fall en invitasjon til julebordet?

Hvorfor skal vi risikere en så viktig fornybar ressurs?
Man kan trygt si at Lofoten og Vesterålens kommuner tjener svært,svært lite på oljevirksomhet utenfor disse områdene.Vi får ingen av de fordelene de lokker med,-og sitter bare igjen med ulempene.Innbyggerne i de to ytterste kommunene og flere er helt avhengige av fiskerinæringen,-disse vil da bli skadelidende.I første omgang dreide det seg om arealkonfliker,men på sikt kan petroleumsindustrien bli en katastrofe for en av de viktigste fornybare ressursene vi har.
Hvem er ansvarlig?Du og jeg som lever i et demokrati med folkevalgte politikere som bestemmer stort og smått.Står Staten eller oljenæringen som staten har eierinteresse i ansvarlig?Hvem vil forsvare dette ovenfor fremtidige generasjoner.Dagens grunnskoleelever rekker ikke engang å bli pensjonister før oljeeventyret er over.