Forrige helg vedtok Oslo Arbeiderparti varig vern av Lofoten mot oljevirksomhet.
Venstresiden i Oslo prøver nå å kuppe en av de viktigste sakene for Nord-Norge, uten å la lokaldemokratiet få komme til ordet.
Det vitner om frekkhetens nådegave når Ap i Oslo slår seg sammen med Natur og Ungdom og gir inntrykk av å si nei på vegne av alle oss som faktisk bor i Lofoten og Vesterålen.

Tenk om det motsatte var tilfellet, og Lofoten hadde vedtatt varig vern av Bjørvika av hensyn til miljøet og aktiviteten i området. Da skulle det blitt bråk.

Konsekvensene av et ja eller nei til oljevirksomhet vil ha stor betydning for verdiskaping og arbeidsplasser i regionen vår i flere tiår fremover. Derfor er det trist å se hvordan Lofotens merkevare blir rått utnyttet som symbol i en nasjonal debatt.

Samfunnet vårt er allerede drastisk endret av regjeringens politikk. Vår historiske næringsstruktur innen fiskeriene er i ferd med å bli borte.
Fiskere rundt århundreskiftet var sterkt imot innføring av båtmotoren fordi en mente å vite at det ville skremme bort fisken..
Et gammelt ordtak sier at krig er for viktig til å overlates til generalene – Er samfunnsutviklingen og oljedebatten i Lofoten for viktig til at kun fiskere og politiske ideologer på venstresidens særinteresser skal høres i den offentlige debatt?
Verneperspektivet går nå foran behovet for utvikling av moderne arbeidsplasser til ungdom som i dag flytter fra distriktet. Teknologiutvikling og sameksistens har gitt resultater langs hele kysten i generasjoner. Det er ingen grunn til å tro at vi ikke kan få til dette også i Lofoten og Vesterålen, eventuelt også med olje og gassvirksomhet.

Det offentlige ordskiftet i denne saken avslører et alvorlig demokratisk underskudd.
En konsekvensutredning vil bare bety mer kunnskap, og at lokale myndigheter for første gang vil få anledning til å si sin mening i saken.
For kort tid siden sa Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen nettopp dette til VG. Da ble han raskt skutt ned av regjeringskameratene Sv og Sp. Dette skulle man jo ikke ha noe av.
Det er stort flertall i Stortinget for en konsekvensutredning av oljevirksomhet, men samtidig en reell fare for at politisk taktikkeri i regjeringen lar ideologi gå foran demokrati. SVs elendige resultat i Nord-Norge ved Stortingsvalget burde være et klart signal om hva velgerne mener. Likevel risikerer landsdelen nå å bli brukt som trøstepremie på bakrommet i regjeringskvartalet.

Oljeselskapene tyter oss ørene fulle om de enorme verdiene her i Lofoten. Man kan jo bli litt svett av å høre om halve oljefond og hvor mye vi er verdt. Nå er det på tide at industrien utfordres til å vise at de mener alvor.

Det kan bare skje gjennom en konsekvensutredning som stiller klare krav til hvordan oljeaktiviteten skal drives i regionen. Selskapene må vise hvordan de i praksis har tenkt å sørge for at mer av verdiskapingen kommer lokalsamfunnene til gode enn det vi har sett så langt, og hvordan de skal sørge for sameksistens med fiskeriene.
Vi som ordførere og folkevalgte har et ansvar for å ivareta lokale interesser og verdiene for neste generasjon. Da trenger vi fakta på bordet.

Forvaltningsplanen som legges frem av miljøvernminister Erik Solheim handler først og fremst om miljø og naturforvaltning. Det er bare en konsekvensutredning etter petroleumsloven som vil si noe om muligheter og risiko i et helhetlig samfunnsperspektiv.
Spørsmålet nå er om regjeringen vil sørge for at også de lokale myndighetene blir hørt før Stortinget fatter et endelig vedtak. Eller har virkelig ikke lokaldemokratiet noen verdi i denne saken?