 Oljeindustrien i regjeringsforhandlinger?Så er valget over og stemmene talt opp. De rød-grønne fortsetter og Jens Stoltenberg er fortsatt statsminister. Og det nye politiske partiet i nord -Oljeindustriens Landsforening (OLF) – er raskt på banen og forteller oss at Lofoten og Vesterålen nå må åpnes for olje. Det har gjennom diverse TV-programmer de seneste årene blitt dokumentert både urent spill fra OLF og at det egentlig er det norske folk som finansierer oljeindustriens pr-stunt. Likeså er det avdekket at oljeindustrien kamuflerer utslipp på norsk sokkel og at oljevernberedskap som fungerer langs kysten i nord bare er et drømmebilde skapt for politikerne. Likevel trøkker Per Terje Vold, adm. Dir. i OLF, på som om det er hans organisasjon som skal sette dagsorden i de kommende regjeringsforhandlingene. I følge et NRK Brennpunktprogram (Spillet om oljen) jobbet OLF tett med Olje – og Energidepartementet i flere år. Resultater av dette spillet som foregikk utenom offentlighetens lys, var at OLF fikk åpning i omstridte områder i nord. Man tok noen innersvinger for mye, og dette kan fort komme til å straffe seg i det lange løpet om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms. I lys av hvilket spillerom OLF tradisjonelt har hatt i beslutningsprosesserer tilknyttet nye leteområder, er hans opptreden og krav i mediene etter valget ikke på noen måte oppsiktsvekkende. Det som er det nye nå er at spillet om de sårbare havområdene i nord er satt kraftig på dagsorden i mediene. Dette er en ny situasjon for OLF, og deres mange muligheter til å påvirke prosesser mer eller mindre i det skjulte er derfor blitt sterkt begrenset. Det kan sågar se ut til at ropene i mediene fra OLF er deres eneste mulighet til å påvirke politikerne. I så fall bør vi se positivt på deres krampaktige opptreden, og prise oss lykkelige over at endelig fungerer demokratiet. La oss håpe spillet om oljen fortsetter slik. Det nærmer seg fair play, og OLF’s adm. dir. bør snarest lære seg mer om begrepet, og hvilke utrolige muligheter som følger med å sette det ut i praksis. Bjørnar Nicolaisen, Andøy. 
Oljevern: Finnes ikke i dårlig vær!Gårsdagens NRK Brennpunkt (8.9.09) avslørte en gang for alle: Vi er IKKE I NÆRHETEN av å kunne beskytte våre kystområder i dag ved et oljeuhell i nærheten av land – i annet enn godvær. Alle med ansvar i denne saken bør gå inn på NRK’s nettsider og se programmet. Det var skremmende, selv for oss som hadde hørt det meste av argumentene før. 
Advarsel fra FinnmarkI ukas Brennpunkt-program på NRK advarer tidligere ordfører i Hasvik kommune befolkningen i Lofoten og Vesterålen sterkt mot å åpne for petroleumsvirksomhet i området. Før oljeselskapet ENI fikk konsesjon på Goliat-feltet ble det gitt store forhåpninger om både ilandføringsanlegg og senter for oljevernberedskap i kommunen. Etter konsesjonstidelingen sitter kommunen igjen med absolutt ingenting. Bortsett fra brutte løfter. Goliat ligger bare 5 mil fra land i et særlig sårbart og værhardt område, på mange måter sammenligningsbart med Lofoten og Vesterålen. I Brennpunkt avsløres det at oljevernberedskapen i Norge er for dårlig og ikke i stand til å takle bølgehøyder på over 3 m.! I tillegg kommer risikofaktorer som strømforhold, mørketid, ising osv. Goliatutbyggingen er et skremmende eksempel på at en desperat oljeindustri som gjør alt for å få det som de vil. Også i Lofoten, Vesterålen og Senja gir StatoilHydro, Love-Petro og enkelte politiske partier befolkningen forhåpninger om ilandføringsanlegg og store ringvirkninger for lokalsamfunnet. Nå advares det både fra Finnmark og Helgeland om en oljeindustri som lover og lyver. La dette bli avgjørende for ditt valg. Stem på et av de partiene som er imot petroleumsvirksomhet i området: Venstre, Senterpartiet, Sv, Krf, Kystpartiet, Rødt eller Miljøparteiet de grønne. Godt valg. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen 
Stopp oljegalskapenKnapt noe markerer skillelinjer i norsk politikk enn spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Så viktig er saken for at den alene kan avgjøre partivalget 14/9. 
Etter oljeutslippet. Under havets bunn er den tryggere enn i noen bank, og mon ikke det er der den gir mest avkastning sett i et lengre perspektiv? Den blir neppe verdiløs for våre barnebarn dersom vi etterlater en skvett til dem. 
Flybilde av oljeutslippet på Statfjord A i Nordsjøen 12.12.07. Foreløpig er utslippet beregnet til 3.840 kubikkmeter. Oljeutslippet skjedde i forbindelse med lasting fra plattformen til lasteskipet Navion Britannica. Foto: Kystverket/Scanpix Sentrumsalternativet eksisterer kun i Sponheims drømmer så hvordan skal han kunne stagge Ernas og/eller Sivs oljetørst? En blå-brun regjering må sikre flertall fra sak til sak, og energipolitikken kan de få med seg kraft-(les: olje-)sosialistene i AP. Stoltenberg er kanskje selv motstander, hva vet vi. Per Gunnar Stensvaag
Ta Sjansen ?I forbindelse med debatten angående åpning for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen har det vært en ting jeg har lurt på. Jeg fant ut at jeg kunne se om jeg fant svaret på dette spørsmålet selv, og det gjorde jeg. Spørsmålet jeg stilte meg selv var følgende: Andøy……………498 personer……………………..kr. 16.558,500,- Røst………………………….210 personer…………………kr. 6.982.500,- FOR LOFOTEN OG VESTERÅLEN UTGJØR DETTE : Kr. 173.115.000,-, eller over etthundre og syttitre millioner kroner pr. år i tapt skatteinngang ! Per-Roger Vikten 
Oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen - mulighet eller umulighet?1. Jeg har med interesse fulgt diskusjonen om oljeleting, og eventuell senere oljeproduksjon utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette, dels fordi jeg er opptatt av politikk og næringsliv, men også fordi jeg har tilknytning til Lofoten. Jeg vokste opp i Moskenes kommune på 1950-1960 tallet, gikk på barne- og ungdomsskole på Reine og Sørvågen, men reiste hjemmefra i 1969 for å gå på økonomisk gymnas. Derfra bar det til Oslo for universitetsstudier. Jeg har bodd i Oslo siden 1972, men – jeg har i hele perioden etter 1969 og frem til at min mor døde i 2006 – vært minst en gang per år i Lofoten. Min far var fisker, og jeg fikk godt kjennskap til yrket og de krav, muligheter og utfordringer dette yrket innebar. 2. Jeg har fulgt utviklingen i Lofoten, og i særdeleshet kommunene ytterst i Vest-Lofoten i denne 40-årsperioden, fra ensidig fiskerivirksomhet, og noe jordbruksvirksomhet, til utviklingen av turismen (som forsiktig startet midt på 1960-tallet). Lofoten er i hovedsak kjent for fiskeriene og den storslåtte naturen, og begge deler er viktige ressurser å bygge videre på. Men hvordan har utviklingen vært i Vest-Lofoten i denne 40-års perioden. Hvor mange nye arbeidsplasser har kommet innen fiskeriene, og hvor mange arbeidsplasser er skapt innen turistnæringen – og hvor mange arbeidsplasser innenfor andre private næringer har blitt utviklet i denne perioden? Jeg kjenner ikke de eksakte tallene, men dessverre må jeg konkludere med et dette ikke er mange – og fortsatt er fiskeriene den store bærebjelken. I Moskenes kommune synes utviklingen å ha stått i stampe. Det er færre butikker der nå enn da jeg vokste opp, og folketallet er redusert i forhold til da jeg vokste opp. Veistandarden har blitt bedre, noe som har gjort det lettere for fiskerinæringen og turistnæringen å eksistere, men den store veksten har uteblitt. Et eksempel illustrerer utviklingen: En av de kjente og eldste væreierne i Moskenes kommune solgte sin del av fiskeværet med mange turistrorbuer i fjor, fordi innsatsen ikke stod i forhold til utbyttet. Været hadde da vært eid av samme familie i generasjoner. 3. Lofoten trenger etter min mening nye næringer for å utvikles videre, og hvilke muligheter foreligger så? En oljevirksomhet utenfor Lofoten ville åpenbart vært en kjærkommen mulighet, og ville – på samme måte i andre deler av landet der slik virksomhet foregår – skapt vekst og optimisme. Lofoten har også masse vind og store bølger, men hittil har dette ikke resultert i noen ny næringsaktivitet. Ingen ”rødgrønne” vindmøller eller bølgekraftverk er å se! Er så oljeaktivitet/-utvinning utenfor bl a Lofoten den muligheten regionen har ventet på? Jeg tror svaret er ja. Ingen andre næringer peker seg ut på samme måte – og spørsmålet blir så: Skal denne muligheten gripes med ”begge hender”, eller må ”foten settes ned” allerede nå, fordi forholdet til fisk og natur er umulig å løse? Venstresiden i norsk politikk, med miljøorganisasjonene i spissen, og i tillegg bl a Venstre, mener at disse næringene ikke kan leve side om side. Risikoen for uopprettelig skade på fiskebestanden og naturen ved et oljeutslipp tillater ikke det. AP avventer en konsekvensutredning før standpunkt tas. Høyre og FrP er for oljeleting og eventuell senere produksjon dersom slik aktivitet er forenlig med ivaretakelsen av fiskeriene og naturen. Da oljevirksomheten startet i 1960 – 1970 årene, og for så vidt også senere og frem til i dag, har forholdet til fiskeriene og naturen vært drøftet og hensyntatt på en tilsynelatende betryggende måte. Uopprettelig skade på fiskebestand og natur kan neppe dokumenteres, og det har ikke vært et eneste alvorlig oljeutslipp fra oljevirksomheten i denne perioden. 4. La det være slått fast med en gang: Ingen vil vel at fiskebestanden og gyteplassene utenfor Lofoten og Vesterålen skal ødelegges av oljevirksomheten. Ei heller at sårbar natur skal ødelegges. Poenget er etter min mening at teknologien, slik vi kjenner den i dag, tillater at de tre næringene på en betryggende måte kan leve ved siden av hverandre. Hvordan hadde Norges økonomi vært i dag dersom man ikke satte i gang oljevirksomheten i Nordsjøen for 40 år siden? Også den gang advarte miljøorganisasjonene og SV, og lagde skrekkscenarier! De tok feil, og den norske velferden har økt kraftig i disse etterliggende årene, takket være oljen. Nei, da synes det nok større grunn til å være bekymret for skipstrafikken langs norskekysten, og den forurensingsfaren den faktisk innebærer. Ja, det er også stor trafikk langs kysten utenfor Lofoten og Vesterålen. De som går mot oljeaktivitet utenfor Lofoten har så vidt jeg kan se ingen realistiske forslag til hvilke andre bærekraftige næringer som skal være med å utvikle regionen videre. Hadde de hatt det burde jo resultatene vist seg allerede nå. De har hatt god tid på seg. Lofoten og Vesterålen bør selvsagt fortsatt utvikles til en langsiktig bærekraftig og vekstkraftig region, og da representerer potensiell oljeproduksjon her en historisk mulighet, og definitivt ingen umulighet. Oslo, 31.august 2009.
Annonse | |||||||||||
