22. april 1977 hadde vi Bravoulykken på Ekofiskfeltet da det under vedlikeholdsarbeid på en produksjonsbrønn ikke var skikkelig trykkstabilisert med boreslam og man stolte på en produksjonsventil i brønnhodet som løsnet. 10000 tonn olje slapp ut. På grunn av at været var gunstig og halvparten av oljen fordampet ble det ikke påvist skader på livet i havet. Et ukjent antall sjøfugl ble drept og et ukjent kvantum kjemikalier ble brukt for å bryte ned oljen i sjøen. Allikevel viste ulykken store mangler ved oljevernberedskapen. Blandt annet at det ikke var oljelenser som kunne fange opp oljen i uvær.

Full City-ulykken utafor Bamle 29.07.09 viser at skipet lå nesten i ro siden kl. 1800 nesten 2 km fra land (Såstein). Driver så mot Såstein kl 2155, fart: 1.5 knop på nordøstlig kurs. Kl. 22.22 starter de siste hundre meterne inn i fjærsteinene på Såstein på en vestlig kurs. Grunnstøting en tid etterpå. (AIS-data fra Marintraffic.com). Skipet inneholdt 1120 tonn olje og noen hundre tonn olje har lekket ut ( ca 50 ganger mindre enn Bravoulykken). Mangel på havgående oljelenser og uvær gjør at miljøkonsekvensene blir store.
Den siste ulykken har skjedd i kystnære farvann i motsetning til Bravo-ulykken som skjedde langt til havs. Dette viser at kyststrømmen har ført oljen fra “Full City” langs land og er i ferd med å grise til hele sørlandskysten. Skadene på naturen vil vare i minst 15 år.
All oljeproduksjon i Norge har skjedd langs til havs. En ulykke under boring og produksjon i Lofoten og Vesterålen som vil skje i kystnære farvann vil trolig få samme konsekvenser som på sørlandet. Kyststrømmen vil føre oljen nordover langs kysten og vil trolig tilgrise store deler av kysten av Nordland, Troms og Finnmark. Uhell vil før eller siden skje.
Dette er den største forskjell på oljeproduksjon langt til havs og kystnære farvann.