Ta en titt på de 3 reportasjene nedenfor som alle er hentet fra medier de siste 2 dagene. Hvor mange indisier trenger vi før noen slår alarm og krever at føre-var-prinsippet som så mange politikere snakker om nå bør iversettes?

Hva har springar å gjøre i Kaldfjorden, og hva skal til for å kunne fange den med hendene? Kanskje bør det ringe noen klokker hos oljevennlige politikere om at disse dyra er utmattet og sultne og skremt av seismikken på yttersia? For jeg har aldri hørt om at det finnes springar i fjordene her nordpå.

Og hva med tobisen som rak iland i Bø i Vesterålen? Det skulle være unødvendig å nevne at småsil er viktig mat for både mange fiskeslag og sjøfuglarter her ute på kysten.

Og det er altså 3. året på rad at lundefuglen ikke klarer å reprodusere seg. Hva med andre sjøfuglarter? Er vi så naive at vi tror at forskere har den hele og fulle oversikten over tragediene og årsakene til disse?

Ifjor rak det på land rauåte i Holmstadfjæra nær Sortland. Hvorfor?

Hvorfor er det ingen som ser alle disse hendelsene i en sammenheng og forsøker å koble litt? Det er NÅ katastrofene skjer i de marine miljøene, og da må noen være så ansvarlige at det går an å gripe inn!

Eller er vi et samfunn som er så totalt handlingslammet at vi ikke er istand til å reversere prosesser og vedtak når vi ser at alt tyder på at vi er i ferd med å besegle vår egen undergang? For det er det vi gjør når vi ofrer våre matressurser til fordel for kortsiktige eventyr og drømmer om rikdom.

Dette handler overhodet ikke bare om fiskere, fiskearbeidere, fiskeribedrifter og øvrig tilknyttede næringer!

Har ikke også vi nordmenn ansvar for alle naturinngrepenede vi gjør – og konsekvensene disse får for de mange artene i naturen vår? Både over og under havflaten?

Og hvor er miljøvernministeren? På ferie i Afrika? Jeg bare spør!

Da badegjestene kom for å slikke sol på Sandviksanden ved Nykvåg tirsdag, oppdaget de store mengder med død tobis på stranda. – Er det seismikken? spør bøfjerdingene.

Av MARENO LEONHARDSEN, Bladet Vesterålen.

Publisert 14.07.2009 kl 15:26 Oppdatert 14.07.2009 kl 15:43

Fakta om tobis:
• Tobisfisker, eller siler (Ammodytidae), er en gruppe av små langstrakte piggfinnefisker.
• Disse fire artene finnes i Norge: glattsil, havsil, småsil og storsil.
• Benyttes i hovedsak til produksjon av fiskemel og fiskeolje.
• Kilde: Wikipedia

På kort tid plukket Jonas Furu Olsen en bærepose full av sil (tobis).
Etter et kort rådslag på stranda er vi enige om at Jonas sikkert har plukket ett hundre fisk i denne posen.
Hvor mange har ellers strandet? Hvor stort område kan fisken være spredt på? Og hvor kommer fisken fra?
Seismikk?
Tobisen virker fersk, og kan dermed ikke ligget lenge i sanden. Ellers ville nok også måsen ha forsynt seg for lenge siden.
– Vår første tanke var: Kan det være seismikken som har sprengt fisken, sier Synnøve Solsem Olsen, en av de som nøt dagen på Sandviksanden.
Interessert i prøver
Verken Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet eller Mattilsynet har noen teorier på hva årsaken til fiskedøden kan være.
Både Veterinærinstituttet og Mattilsynet er interessert i prøver av fisken:
Med bakgrunn i at all fisken virker fersk, tenker Kjell Nyberg i Veterinærinstituttet først på havnearbeid eller veganlegg ved havet.
– Infeksjon i en fiskebestand rammer gjerne fisk over tid, slik at noe er begynt å gå i forråtnelse. Men det er grunn til å være føre var, og lete etter andre forklaringer, sier han.
Vil ikke spekulere
Nyberg vil blant annet utelukke av fisken kan være rammet av noe som også kan ramme oppdrettsvirksomhet.
Leder ved Mattilsynets distriktskontor i Vesterålen, Geir Arne Ystmark, ber om å få fisk til undersøkelse.
– Før våre spesialister på fiskehelse har sett på den, er det umulig å spekulere på årsak, sier Ystmark til Bladet Vesterålen.
Les også i Bladet Vesterålen onsdag 15. juli at Bellona ber Havforskningsinstituttet om å undersøke den døde fisken som er funnet i Bø for å finne årsaken.

Publisert 16.07.2009 kl 11:04 Oppdatert 16.07.2009 kl 11:15

Torsdag fortalte Nordlys om to menn som hadde kommet over en stor flokk med delfindyr i Kaldfjorden ved Kvaløya. Den ene av dem hadde fanget et av dyrene med hendene.
Dette har skapt sterke reaksjoner både hos Nordlys-lesere, men også hos fagfolk.
Kvitskjeving
For det første viser det seg at dyret som er avbildet på i Nordlys ikke er en nise, slik vi skrev, men en kvitskjeving.
– Man ser tydelig på den gule stripen på siden at dette er en kvitskjeving. De er forholdsvis sjeldne i disse farvannene. Det som er mye mer vanlig, er kvitnos. Et fellesnavn blant folk er springere, forteller biolog Silje-Kristin Jensen på Norsk Polarinstitutt.
Hun sier hun ikke er særlig imponert over handlingen til mannen som plukket opp dyret fra havet med hendene.
– Man skal huske på at dette er en fredet art som lett blir skadd av slik behandling. Man utsetter dyret for masse stress ved å ta det ut av havet, hvor det jo hører hjemme, sier hun.
Kontrollert
Hun har vært med på mangfoldige forskningstokt hvor de har observert kvitskjevinger.
– Når vi undersøker og observerer dyrene, gjør vi det under kontrollerte forhold slik at de ikke blir skadd, sier Jensen.
Hun legger til at hun aldri har opplevd at dyrene har kommet så nær båten som karene fra Kaldfjorden beskriver.
– Det kan ha sammenheng med at dyret er ungt, sier hun.
Forkastelig
Dyrevernalliansen har også fått med seg artikkelen i Nordlys, og reagerer kraftig på det som er beskrevet.
-– Nordlys presenterer denne forkastelige handlingen som en bragd, mens det i realiteten heller mot brudd på dyrevernloven og viltloven, sier biolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen, Anton Krag.
– Hadde vært en elgkalv eller en reinkalv som hadde blitt fanget slik med hendene, ville det garantert skapt mye større harme, mener han.
– Det kan virke som havdyr har mindre prestisje blant folk.
Stress
Han mener karene fra Kaldfjorden åpenbart har utsatt dyret for unødvendig stress.
– Det gjelder ikke bare det dyret de tok opp, men hele flokken. Den forsvant jo plutselig, sier Krag.
– Delfinarten kvitskjeving er fredet og Nordlys burde advart folk mot å behandle ville dyr på denne måten – av hensyn til artsvern og dyrevern. Handlingen er på grensen til at vi vil anmelde den, sier Krag.