Oljedirektoratet har prøvd å frikjøpe brysomme fiskere i forkant av årets seismikkskyting, men mange fiskere har takket nei. Nå kjemper de for sine bærekraftige arbeidsplasser, mot en mektig og kortsiktig oljeindustri.

Mandag starter etter planene seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen, men fiskere i området nekter å la seg kjøpe bort fra jobbene sine. 10-15 båter ligger klar til å gå ut på fiskefeltene der det skal skytes seismikk. – Vi viker ikke, sier fisker Agnar Reinholdtsen til NRK Nordland. Samtidig krever Flakstad kommune erstatning fra staten etter fjorårets seismikkskyting som ga mindre levering til fiskebrukene og dermed lavere skatteinntekter for kommunen. Miljøpartiet De Grønne støtter både fiskere og kommune i kampen for å verne lokale, grønne arbeidsplasser mot oljeindustriens ødeleggelser og kortsiktige profittjag.

Torsdag kveld gikk et enstemmig landsstyre i Miljøpartiet De Grønne inn for full støtte til fiskerne som vil fortsette å fiske selv om Oljedirektoratet har meldt om seismikkskyting fra og med mandag 29. juni. 180 fiskere er av direktoratet forsøkt kjøpt bort fra fiskefeltene, men 80 har takket nei, og flere har varslet at de vil fortsette fisket i området. De kan lykkes med å blokkere årets seismikkskyting:

– Det vil være straffbart hvis OD setter i gang seismikkskyting og det hindrer fisket i området, sier Christine Karlsen, jurist i Bellona, og Oljedirektoratet bekrefter at seismikken må vike for aktive fiskere.

Jeg oppfordrer alle til å melde seg inn i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen, og stemme på et parti som er klar motstander av oljeleting på norsk sokkel og som fører en energipolitikk med konsekvent satsing på energisparing og fornybar energi.

NB! Noen lesere legger kanskje merke til at overskriften er endret fra De Grønne støtter seismikkblokade til De Grønne støtter fiskerne. Poenget er at fiskerne ikke fisker for å blokkere, men fordi det er yrket deres.

Vi er mange medlemmer i Norges Kystfiskerlag som med stor forunding og skuffelse, ser at Nordland Fylkes Fiskarlag har endret kurs i seismikksaken.
Vi trodde at vi hadde to organisasjoner som arbeidet for fiskernes interesse, det er mange nok som jobber for oljeselvskapene.
Den største faren slik vi ser det, er at fiskernes uenighet brukes som ett argument, for å få åpnet disse områdene.
At fiskerne er så uenige om hvordan seismikk skytingen påvirker vår hverdag, kan bli det som får vektskålen til å tippe mot åpning utenfor LoVe.
Eg vet ikke om Tom Tobiassen tror selv at dette er siste omgangen med sismikk utenfor her, eller om det er noe han kun sier for å berolige folk. Blir det gitt tillatelse til leteborring/produksjon, blir det skutt 4d seismikk med ujevne mellomrom under hele produksjonstiden.
Det ene argumentet han bruker, er at det drives følgeforskning. Norges Kystfiskerlag har gjentatte ganger ovenfor OD påpekt mangler med forskningen som skal utføres.
OD presser fiskerne med trusselen at, om seismikkskytingen ikke gjennomføres blir ikke følgeforskningen gjennomført. Problemet med følgeforskningen er at den kommer ikke til å bli godtatt som riktig med de manglene som ligger inne idag.

Energi- og miljøkomiteen står for mye energi og lite miljø, konstaterer Miljøpartiet De Grønne etter at stortingskomiteen avviser forslag om å trekke StatoilHydro ut av tjæresandutvinning i Canada. Bare KrF og V stemte for forslaget.

– Dette viser atter en gang at regjeringspartienes snakk om miljø bare er snakk. Det er for meg uforståelig hvordan Inga Marte Thorkildsen (SV) og Marianne Marthinsen (Ap) kan sitte i hver eneste paneldebatt å understreke hvor viktig miljø er, og samtidig sitte i energi- og miljøkomiteen og stemme mot dette forslaget, sier Hanna E. Marcussen, talskvinne for Miljøpartiet De Grønne.

– Dette handler ikke, slik komiteen fremstiller det, om detaljstyring av StatoilHydro. Det handler om et stort veivalg for fremtiden. Dersom vi tillater dette kan vi anse både klimakampen og kampen for urfolks rettigheter som tapt. Jeg anser det som feigt å gjemme seg bak StatoilHydros ledelse og canadiske myndigheter i denne saken, vi har alle et ansvar for dette valget, fortsetter Marcussen.

– Jeg er glad for at KrF og V er tydelige i denne saken, men kan samtidig ikke la være å undre meg på hva de selv hadde stemt dersom de hadde sittet i en koalisjonsregjering. Dessverre ser vi alt for ofte at de såkalte miljøpartiene er villige til ofre nettopp miljø for å oppnå makt, avslutter Marcussen.

I påsken skulle vi ta en tur med ongan i fjæra. Desverre ble det en trist opplevelse siden tiden gikk med på å rydde søppel etter Lofotfisket.
På en strand som er 100m lang fant vi 9 oljedunker, massevis av avkappet bruk og brukte grease patroner.
Oljedunkene var av nyere dato, solgt i Norge og samtlige foruten 1 hadde korken utskrudd. Motorolje og hydraulikk olje spesifiserte etikettene.

Hvor gikk oljen som innholdet i disse dunkene erstattet?

Hvor mange m3 olje er etterfylt/erstattet under Lofotfisket?

Blir regler og krav fulgt for oppsamling hvis man får en lekasje på et hydraulisk anlegg på en fiskebåt i drift?

Hvorfor er det minimal økning av mottak gjeldende spillolje før, under og etter Lofotfisket?

Hvor mange oljekanner ligger det i fjæra etter et Lofotfiske, 100 eller 1000 vis?

Hvor mange tonn avkappet bruk og søppel blir kaster direkte på havet under et Lofotfiske?

Denne ryddinga var ikke unik, så lenge jeg kan huske har vi plukket søppet etter Lofotfisket og det er ingen nedgang i volumet søppel på denne stranden fra år til år!

Hadde vi i oljeindustrien oppført oss slik hadde jeg sagt opp jobben min på dagen!
Det vi må forholde oss til er “null utslipp” som er myndighetskravet vi konsekvent etterstreber å følge.
Regnvannet som faller på riggen blir også samlet opp slik at det ikke går ut til ytre miljø.
Ved utslipp av 50 liter eller mer til ytre miljø blir det automatisk rapportert til petroleums tilsynet som da iverksetter full etterforskning.

Skremselspropagandaen som “forståsegpåerne” uten peiling presenterer mot petroleumsutvinning holder ikke mål og er tuftet på oljeindustrien slik den var på 70 og 80 tallet.

Når vi får denne industrien om noen år utenfor Lofoten/Vesterålen er det med havbunnsmonterte systemer hvor sikkerhetssystemer stenger automatisk ved lekasje/feil. Minimale utslipp skjer hvis uhellet er ute siden volumene mellom hver sikkerhetsventil er små. Disse systemene kan fiskes/tråles over. All form for behandling/separering skjer på landbaserte anlegg hvor kontrollen av større volumer er sikker.

Rigger/boreskip ser vi kun under selve lete/produksjons boringen og vedlikehold av systemene. Da kun i deler av året hvor det ikke er fiske. Under boring er vi ikke i kontakt med olje/gass i 99% av tiden. Den kommer først til overflaten når alle sikkerhetsystemer er innstalerte og brønnene kontrollert settes i produksjon.

Det som er en risiko med denne virksomheten er store volumer av olje samlet på et lite areal offshore. Denne faren har vi allerede utenfor Lofoten/Vesterålen. Digre oljetankere går hver time forbi og svært nær land. Hva skjer hvis en av disse “russerne” går ned eller havner i fjæra på yttersia? Da får vi volumer som er 100vis ganger større en uhellet på Statfjord A for et år siden til ytre miljø og det nært land.

Skal vi kjempe for noe er det bedre oljevern samt å få disse olje tankerne lengre ut fra kysten. Vi må også si ja til petroleumsutvinning men på våre premisser slik at vi bidrar til å få de sikreste systemer industrien kan tilby.

Frk. Torkelsen må trives her oppe i Lofoten, mens hun løpeer skoene av seg her oppe til stadighet? Hva er hennes hensikter med et stadig besøk her oppe?
Ingen må forsøke på å innbille meg at at det er en fremtidig utvikling av disse to regionene som er hensikten.
Hun forsøker å innbille folket at om det ikke blir oljeleting og senere utvinning, så skal LOVE alikevel utvikle seg positivt.
Det som kommer til å skje, er at de personer, menn som kvinner, som har interesse for å utdanne seg innen denne sektoren og likeså teknologien innen fornybar miljøvenlig strømproduksjon vil forlate områdene, å flytte dit det skjer.
Hva skal så LOVE satse på for å se fremtiden i møte, med økning av folketallet?
Frk. Torkelsen slipper å ha dette problemet. For når hun har gjestet området med sine predikener, så reiser hun tilbake til urbane strøk slik som de fleste også kommer til å gjøre,når de ser at regionene svinner henn i armod.
LOVE kommer ikke til å kunne opprettholde en standard eller utvikle seg slik at det vil tilføre eller beholde en bærekraftig befolkning. Turisme og fiskeri vil resultere i at det noen få steder vil kunne bli fristende fortsette å bo.
Innen fiskeri vil vi oppleve en nedbygging, slik at det om en tid vil bare være kansje to til tre steder i Lofoten som vil kunne beholde folk til å mota fangst.
Det samme i Vesterålen. Vesterålen står seg kansje best i så måte, da de har en nermere tilgang til fisken. Men der vil også fraflyttning bli problemet.
Er det ønskelig at regionene skal fungere i fremtiden som et museum? At fremmede skal komme hit opp for å se på disse underlige skapningene som vil klamre seg til et håp som aldri blir noe av?
Nei frøken. Reis heim, det er jo der du trives best blant det urbane samfunn, der alt er lett tilgjengelig. Du kommer helt sikkert ikke til å ha noe noe problem ennå på en stund. Ikke før at det melder seg problem om at nå må vi begynne å innføre alle oljeproduktene, og skjære ned på både velferd, samfertsel og industri. Hun snakker om vinnmøller til havs. Hun vet jo ikke hva hun snakker om, ellers så har hun ikke fulgt med i det som rører seg blant folket. Det er store protester mot vinnmøller både til havs og på land. Jeg har ikke sett eller hørt om steder som velvillig ønsker disse plasert som grupper, hverken på land eller til sjøss. Nå må du slutte å villede godtroende folk her oppe. Fortell sannheten. Det er mitt råd. Ellers bør du reise tilbake til der gullet gror som potatis, som de sa om de som emigrerte til USA i gamle dager.
Men mange av dem kom skuffet tilbake, eller måtte lide en kummerlig tilværelse.

–Sameksistens med olja i sårbare områder er umulig. Vi er verdens dyktigste fiskere. Dersom myndighetene skal fortsette å gjøre plass til oljevirksomheten, så klarer vi ikke å fortsette fisket. Her er de nødt til å velge. De kan ikke gjøre som Ole Brum, og
velge begge deler, sier Nils Myklebust.

(Av Mette-Helene Berger Amundsen mette@andoyposten.no)

Fiskarlagsleder Nils Myklebust i Sogn- og Fjordane var klar i sin tale på oljekonferansen til Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen lørdag. – Når det gjelder den avtalen fra Oljedirektoratet som dere er tilbudt å skrive under på, så kan være fristende å ta imot disse pengene når banken står og kakker på døren, men jeg råder dere til ikke ta imot, for dere vet ikke konsekvensen. Dette at pengemakta skal komme og kjøpe oss ut kan skape presedens, sier Myklebust samtidig som han viser til at havressursloven gir fiskerne beskyttelse mot seismikkaktiviteten.
Han har 40 års erfaring på hvordan sameksistensen mellom olje og fiskeri fungerer i praksis.

– Jeg begynte i vinterfisket på Vikingbanken for 4o år siden. Der var rike seifelter, og jeg tjente mine første kroner, der Statfjord A plattformen står i dag. Her gytte storseien i store mengder, forteller Myklebust.
– Når oljenæringa gjorde sin inntreden kom seismikken, og da forsvant fisken. Da måtte vi på leting. Vi fant den på ytterkanter, ja vi måtte helt vest for Shetland. Nå er det er 20 år siden seien gytte i Nordsjøen, sier Myklebust som forteller at de måtte lenger og lenger ut på dypere farvann.
– Fiskeridatabasen viser at den gikk dypere og dypere for hvert år. Vi registrerte fisken med ekkolodd i 82 og 83, og merket at den ble mer og mer var. Fisket var så ømfindtlig for lyd. Tre år etterpå registrerte også seinotflåten at fangskvantumet falt betydelig. Vi tror at dette har klare sammenhenger med oljevirksomheta,
mener Myklebust.
– Når vi har gått inn i disse debattene, så har det alltid vært stilt spørsmål om det virkelig er oljevirksomheten som har resultert i dette. Fra starten ba fiskerne om å få tilført forskningsmidler, men vi fikk det aldri. Derfor har ikke forskerne hatt forskningsmessig grunnlag for å trekke konklusjoner tidligere, men de har advart mot oljevirksomhet på Mørebankene, sier Myklebust.
Han viser også til at i 2006 ble det gjennomført seismikkskyting på Nordkappbanken. I 2007 var det kun småfisk tilbake. I 2008 ble det ikke skutt med seismikk, og fisken vendte tilbake. Er dette tilfeldigheter?

– Hvis vår teori er riktig, så har man sluppet denne virksomheten inn i det meste sårbare som vi har I Norge. Som nasjon har ikke Norge anledning til å ta en slik sjanse, mener han og viser til at man aldri hadde tillatt
bombing på fødeavdelingen på Ullevål sykehus.
– Vi hadde en aksjon når det var snakk om å åpne den 19. konsesjonsrunden for oljeleting. Dette var sårbare områder på kysten utenfor Møre, sa Myklebust og viste en en plansje med data fra Fiskeridirektoratets
sporingsbase i området. Plansjen viser et edderkoppspinn av fiskefartøy i fiske og gjennomgangstrafikk, og viser en aktivitet som er så stor som et edderkoppnett.
– Hvor i all verden skal man ha oljefelt opp i alt dette? Da må enten den ene eller andre vike, sa Myklebust. Han regnet med at dersom man hadde hatt liknende data fra Lofoten og Vesterålen, så hadde man sett det samme. I tillegg er sokkelen særdeles smal i dette området, og problemene vil derfor bli ytterligere forsterket.

– Sameksistens går ikke ihop. Dersom vi skal gjøre den jobben norske myndigheter ønsker at vi skal gjøre, så må de gi oss ro, sier Myklebust.
– Vi sørger for 27 millioner måltid med fisk pr. dag gjennom hele året. Dersom vi ganger dette med 365 dager i året, blir det et formidabelt resultat, sier Myklebust som regner seismikk som en del av oljevirksomheta.

– Man tror man er ferdig med seismikk, men så ser man på tillatelsene som er gitt i 2008. Det er dobbeltskyting og teppebombing. Og så har vi definisjonen om det er oppattskyting. Dersom de er 50 meter til side for der de skjøt i fjor, så er det ikke oppatskyting.
- Effekten er den samme for fisken, sier Myklebust og viser til at det ble skutt seismikk tilsvarene 18 ganger rundt Ekvator i fjor. – Det sier litt om hvor enormt dette egentlig er. Jo, mer omfanget øker, jo mer øker også konfliktnivået.
-Vi har snart ingen steder å være, sier Myklebust. Han legger til at Fiskarlaget i fjor frarådet 16 søknader, men Oljedirektoratet overkjørte dem.
– Nå forskes det på skremmeeffekten, og vi dro et lettelsens sukk for at forskning endelig var etablert. Men da resultatene var publisert fikk vi aldri tillatelse til å komme med våre spørsmål og kommentarer.
– Når det gjelder erstatning for tapt fiske er noen kriterier er stilt. Det må være tilknytning til fiskefeltene, det må dokumenteres fangsttap innenfor 18 nautiske mil. Erfaring har vist at det må være begått lovbrudd for å få
erstatning, opplyste Myklebust og viste til at slikt er det vanskelig å påvise. Det kan gjerne snakkes om hvor god sameksistens og samarbeid olje og fiskeri har hatt i 40 år. Men det er ingen fiskere med vår erfaringsbakgrunn som kan skrive under å at vi har hatt noen lykkelig sameksistens, sier Myklebust og sier avslutningsvis at det kan være tilfeldigheter som spiller inn, men det er spørsmål om hvor mange tilfeldigheter man kan ha før man kan begynne å drage en konklusjon.

ka ska vi mæ den,lite ser vi ijæn a den uansett,landet bli bere fattigere,di statlie sugerøran,skal heile tia ha meir,å di e heilt blotta før skamm vett:(
Norge er et demokratisk diktatur,har ingen respekt for dens lakeier og quislinger,så dere skal se at statspakket får drillet oljen opp tilslutt.