Statoil har nylig gjort et nytt funn utenfor Finnmarkskysten. Mange næringslivsledere og store deler av den politiske ledelsen i nord tror man kan presse oljeselskapene og forventer en økonomisk vår nordaførr med oppblomstring av lokalt næringsliv. Men Statoil skal ikke ilandføre noe som helst sier de. Selskapet skal laste oljen ombord i tankerne fra bøyer ute i havet og frakte den ut av landsdelen, og kanskje legger de igjen noen smuler til oss slik at vi holder sånn passelig kjeft mens vi blir ranet på høylys dag igjen. For det er ikke første gang og det blir helt sikkert ikke siste gang så lenge naiviteten råder i nord.

Hva skal man gi for alle lovnader om utviklede sikre systemer som petroleumsindustrien og “petrodisiplene” kommer med i flere uttalelser når dette er realiteten ?
For egen del blir jeg mer og mer skeptisk til hele gjengen !

Maja Morling, 4 vara til Frp i Vågan hadde et innlegg med denne overskriften i Lofotposten 21. november der hun avsluttet med at hun gjerne ville høre hvordan man ser for seg utviklingen i Lofoten når det gjelder økt fraflytting og verdiskapning uten petroleumsvirksomhet utenfor her.
Jeg skal prøve å svare samtidig som jeg vil komme med innspill til hennes argumenter for en slik virksomhet.
”Fiskerinæringa og oljen kan godt leve hand i hand, det er det bevist flere plasser”, skriver Maja Morling.
Da må det være lov å spørre hvor hun har den dokumentasjonen, alle kjenner til konfliktene som har oppstått bare siste året i forbindelse med seismikkskyting utenfor Vestlandet, de som ikke kjenner til det har vel egentlig lukket øynene for det. Så viser det seg at i forbindelse med seismikkvirksomhet i Barentshavet var det ikke de store konfliktene, og det har ”petrodisiplene” brukt for det det er verd. Ja, takke f.. for det, de autolinefartøyene som normalt bruker å drifte i angjeldende område var ikke der på grunn av at seismikkvirksomheten var varslet, og det skulle vel vanskelig la seg gjøre å skape konflikt når det kun var en av partene i området ?
Samtidig har over 40 års virksomhet på norsk sokkel vist at fisk og olje ikke går sammen !
Problemet er bare at fiskerne har trukket seg unna tradisjonelle fiskefelt for den konvensjonelle flåten til fordel for petroleumsindustrien, som seismikk er en del av, slik sett har man ikke ført noen form for avviksrapporter når slike situasjoner har oppstått, derfor stiller også våre rikspolitikere seg opp og forteller om en sameksistens som er for et eventyr å regne !
Maja Morling lurer også på hva man skal gjøre når olja er brukt opp !
For min del regner jeg ikke med at verden har stoppet opp, også utviklingen av energi for fremdrift er i utvikling hele tiden, om det skulle by på problemer må man kanskje gå tilbake til en form for damp-/vanntrykk for å kunne bevege seg fra A til Å.
Alternativene er allerede der, det er nesten utrolig å lese at et ungt menneske i dagens opplyste samfunn kan bruke slike argument kampen for å åpne Nordland VI, VII og Troms II !
Vi vet alle hvor avhengig man er av olje i dagens samfunn så jeg skal ikke gå nærmere inn på det Frk. Morling ramser opp av produkter.
Når det gjelder dagens rigger er ingen uenig i at de er så sikker som man kan regne med i dag, mye sikrere enn de var før, men det beviser at utviklingen går fremover også her, hva kan man ikke da forvente om ti-tyve år ?
Jeg er ikke redd for miljøforurensing i form av oljeutslipp hvis det en gang skulle åpnes for petroleumsvirksomhet utenfor her, det jeg er redd for, og med rette etter over 40 års erfaring fra slik virksomhet er at fiskerne må forlate sine tradisjonelle fiskefelt. Og de feltene som er i våre områder er smale felt, med lite areal som allerede i dag er utnyttet fullt ut for høsting av ressurser som man kan høste av i uoverskuelig fremtid ved en riktig forvaltning, i motsetning til en næring med ca 50 års levetid hvis det blir så mye. Og hva er da ødelagt ?
Siden Maja Morling viser til NHO og en undersøkelse om verdiskapning kan jeg jo nevne at en rapport fra NHO og LO forteller at en fisker genererer 3 arbeidsplasser på land !
Hva ser Maja Morling for seg i Lofoten hvis de fiskerne som drifter hele året på feltene her må forlate disse, og da ikke ser noen fremtid for seg og sine, noe som antagelig vil ende med at både folk og båter flytter ttil andre regioner ?
Hvor mange arbeidsplasser ser hun for seg vil bli skapt av et slikt scenario ?
Hvor mange arbeidsplasser kunne man ikke skaffet om det fra myndighetenes side, og de forskjellige partis side, hadde blitt satset mer på en utnyttelse av et råstoff som bare vil bli mer og mer verd i en verden der folketallet bare øker og øker, og mat vil bli etterspurt ?
Hun sier også at Lofoten blir fraflyttet, unnskyld meg, jeg er bare nødt til å ta tak i det jeg kan: Synes å huske at jeg leste for ikke lenge siden i nettopp Lofotposten at folketallet i Lofoten økte med 109 personer !
Min definisjon av ordet øke er noe som kommer til, ikke noe som trekkes fra !
Mitt råd til Maja Morling, som gir inntrykk av at hun er engasjert og bare vil lokalsamfynnet det beste må være: Rett deg opp, løft blikket ut av ”oljebibelen” og dra lasset sammen med oss andre som for lenge soiden har oppdaget at man kan utvikle lokalsamfunnene positivt med en satsing på fornybare ressurser som mål nummer 1 !
Først da kan vi slå oss på brystet og si at vi har klart det.
Med hilsen en bekymret fisker ved navn Per-Roger Vikten, som elsker den jobben jeg har hatt siden før jeg sluttet i skolen, og ser mulighetene for en positiv fremtid for kysten, og landet, ved en satsing på det rette.

Den erfarne nordsjøfiskeren Karl N. Meløysund skriver i dette innlegget om hvordan 40 års oljevirksomhet i Nordsjøen har ført til giftige og farlige utslipp av radioaktivt avfall:

Det er med stor interesse jeg leser i Fiskeribladet Fiskaren at søkelyset nå rettes mot de tidligere tilslørte fakta om oljeindustrien’s førti års virksomhet i Nordsjøen. Jeg har selv erfart hvordan fakta både forties og sensureres av oljeindustriens medhjelpere.

Når Fiskeribladet Fiskaren av 28 sept. d.å. opplyser at de opptil 26 m. høye kakshaugene i Nordsjøen inneholder miljøfarlige stoffer, ja da nærmer man seg sannheten. Men hvorfor gir man ikke de miljøfarlige stoffene sitt rette navn??

Stor honnør til Fiskeribladet Fiskaren av 30 sept. d.å. som i lederen går såpass klart ut med at her har og skjer det uakseptable ting, sitat: Det har vært førti år med farlige utslipp fra oljeindustrien. Giften som ennå finnes i bunnsedimentet, sitat slutt.

GIFTEN HETER NEMLIG RADIOAKTIVT AVFALL.

I rapporten ” Radioaktivt avfall fra oljevirksomheten ” utarbeidet av Bergfald & Co as på oppdrag fra NOR Engineering Miljø as i 2002 står det følgende:

”Oljeproduksjonen i Nordsjøen fører til at det dannes store mengder lavradioaktivt avfall. Disse stoffene er skadelig dersom de kommer inn i kroppen, for eksempel via mat, og vil kunne gi kreft eller skade på arvestoffet. Forbindelsen representerer tilsvarende fare for planter eller dyr de måtte komme i kontakt med. Stoffet har svært lang halveringstid, og må lagres i flere tusen år før de blir ufarlige. I dag ligger det radioaktive avfallet midlertidig lagret på oljebasene (kakshaugene) i påvente av en endelig løsning.” Noe nå også Fiskeribladet Fiskaren dokumenterer.

Rapporten viser videre at mengden av radioaktive stoffer som pumpes opp fra olje og gassbrønnene i Nordsjøen øker hvert år. Det samlede utslippet av radioaktive stoffet fra olje og gassektoren utgjør om lag 20 % av technetiumutslippet fra Sellafield . Det var i 2002. Avfallet representerer en potensiell fare for både mennesker og miljøet. Dette i.h.t. rapporten.

Alle ungdomsorganisasjonene i de politiske partiene vil la oljen ligge inntil videre utenfor Lofoten og Vesterålen, og det er jo deres fremtid det gjelder. Men det bryr oljeindustrien seg lite om. Oljeindustrien har ingen troverdighet lenger. I deres verden er det bare penger og makt som gjelder. Det ser ut som vett og forstand ikke er et virkemiddel i hensynet til verken fiskerinæringen eller miljøet, selv om disse står for langt større verdier enn oljeeventyret.

Karl N. Meløysund har mange års erfaring som Nordsjøfisker og fikk som utallig mange andre yrkesutøvere på havet smertelig erfare hva oljeindustriens inntog på fiskefeltene egentlig medførte. Han er meget kritisk til at ikke norske myndigheter har tatt Nordsjøfiskerne på alvor når man har forsøkt å varsle om de mange kritikkverdige forholdene rundt oljeindustri i havområdene på norsk sokkel.

Så skjedde det noe som enkelte har prøvd å overbevise meg om ikke kunne skje !
Er ikke overrasket over at slikt kan skje. Det som er noe underlig er at våre kjære “Petrodisipler” ALDRI viser til slike hendelser, uansett størrelse.
Det vitner kanskje om et ganske så intensivt tunnelsyn, der de kun ser like bredt som åpningen på tunnelen ?

Miljøvernminister Erik Solheim har igjen vært i Lofoten og diskutert mulighetene for å søke om verdensarvstatus. Det er å håpe at kommunene i Lofoten griper denne muligheten, og tar opp igjen søkeprosessen, slik at forslag til søknad kan diskuteres blant innbyggere, arbeids- og næringsliv før endelig behandling i kommunestyrene

Det hvileskjæret som ble tatt for å avvente rullering av forvaltningsplanen, bør nå avløses av målrettet jobbing. Både fordi verdensarvstatus vil kunne utløse et stort potensiale i regionen, samtidig som det kan tilføre Lofoten nye interessante kunnskapsarbeidsplasser og økonomiske ressurser. Det vil kunne trygge og videreutvikle våre mange lokalsamfunn. Ikke minst ei mer profesjonalisert og helårlig reiselivsnæring, bør vi kunne forvente. Det vil øke lønnsomheten og gi grunnlag for nye investeringer. Verdensarv vil også kunne trygge et framtidig kystfiske i denne regionen, noe som vil komme hele Lofoten til gode.

Det finnes mange gode argumenter for verdensarvstatus for Lofoten og svært få negative. En rekke utfordringer vil vi stå overfor ved forvaltninga av en slik status, men de vil vi ikke komme utenom uansett om vi ønsker å ta vare på det genuine ved Lofoten. Noen argumenterer med mangel på infrastruktur, verneproblemer og ekskludering av nye næringer som olje og gass. Dette mener jeg at det ikke er saklig grunnlag for å hevde. Det er vi som utformer innholdet i søknaden, omfanget av et slikt verdensarvstatusområde, og det vil være kommunene som styrer virksomheten gjennom plan- og bygningsloven. Lofoten trenger bedre infrastruktur, men ikke på grunn av turistene spesielt. Vi har mange turistområder i Norge med langt større besøk og overnattingsdøgn som ikke har bedre infrastruktur enn Lofoten. Hva angår nye næringer og olje/gass så vil fortsatt betydelige deler av Lofoten ligge utenfor verdensarvområdet, samtidig som disse mulighetene ligger så langt fram at vi kan nyte godt av verdensarven i mange år før slike næringer vil by på særlige konflikter.

La oss derfor gripe denne muligheten og omsette den i ny aktivitet og verdiskaping til beste for Lofotens innbyggere og tilreisende. Det vil være lite klokt ikke å utnytte det åpne strategiske vinduet som verdensarven betyr, så får vi ta de utfordringene dette innbærer underveis og som vi trolig uansett måtte forholde oss til. Endelig er det jo slik at verdensarvstatus ikke er noe irreversibelt, men noe vi må gjøre oss fortjent til til enhver tid. Derimot vil olje/gass fort bli en irreversibel situasjon for Lofoten, hvor det ikke er vi som former utviklinga i lokalsamfunnene våre, men eksterne aktører med kortsiktige økonomiske egeninteresser som eneste drivkraft

Er det dette som er det vi skal regne for realiteter i forbindelse med fremtidig petroleumsvirksomhet i nord-områdene ?
Da gir ikke jeg mye for de lovnader som er kommet til nå fra petroleumsnæringen og de drømmene “petrodisiplene” sitter med, samt prøver å overbevise meg om er realiteter !

Meteorologisk Institutt har på oppdrag fra Bellona utarbeidet alternative scenarier for hvordan oljeutslipp i de sårbare og verdifulle havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil arte seg. De viser at en stor andel av oljen vil ramme store deler av kysten, fra Lofoten til Nordkapp.

Forskerne vet at torkelarvene holder seg i Vestfjordbassenget i 40 døgn. Det er de spesielle havstrømmene inne i Vestfjorden som gjør dette. En hel årsklasse av torsk kan bli ødelagt om vi får ei ulykke på Nordland V. Trolig vil også et oljeutslipp bli fanget på samme måte av de sirkulære havstrømmer i området. Derfor kan oljedriftscenarioet trolig bli verre for Lofoten enn animasjonen viser.

Trykk her