Det er et krevende arbeide å sikre en avlastningsbrønn i Mexicogulfen. Ingeninørene sier de har 95 prosent sjanse for å lykkes. Det avhenger av hvordan du definerer suksess.
Sagaen om BPs berømte Deepwater Horizon er i sin tredje måned og er nå i en avgjørende fase som kan ta slutt i midten av august eller vedvarer i enda flere måneder. Dramaet med avlastningsbrønnen som bores parallelt, er avgjørende for å stoppe den løpske oljebrønnen.
BP har nå tatt i bruk følsom elektronisk utstyr som skal oppdage metallrør i den løpske brønnens bane. Basert på dette vil borerne foreta justeringer med noen få hundre meters mellomrom for så å avskjere rørene i den løpske brønnen. Så skal de “drepe” den med å pumpe den full med tonnevis av boreslam og betong.
Innsatsener er veldig avhenig på disse justeringene og sjansene for å mislykkes ved første forsøk er stor. Andre offentlige instanser mener at det er ganske usannsynlig at de vil finne den med første forsøk. De sikter på et tallerkenstort rør begravd i betong nesten 4 tusen meter under havbunnen.

Hver gang de bommer må brønnen sikres og alt må starte på nytt igjen. I fjor måtte de prøve fire ganger på å avskjære en utblåsning i Timorhavet utenfor Australia før de kunne koble seg til den løpske brønnen. Hvert forsøk tok en uke ekstra med boring, og forsinkelsen tok en måned. I Mexicogulfen vil det bety 40-50 tusen tonn med råolje ekstra. Avlastningsbrønnen må bores gjennom samme uberengenelige trasséen av gasslommer som førte til en 43 dagers forsinkelse og som ved dårlige avgjørelser sendte Deepwater Horizon til bunns.
Sist onsdag ble borerne minnet på hvor raskt sukksess kan snu til desperasjon.
“Flosshatten” som samlet opp 27 tusen fat begynte begynte å ta inn metangass og arbeiderne måtte ta kuppelen bort. Den ble satt tilbake etter ti timer.

Usikkerheten er stor like før borerne stikker hull i Deepwater Horizon-røret og når de skal prøve å plugge brønnen med boreslam og betong. Tanken er at den tunge gjørma vil motvirke presset som tvinger oljen opp brønnrøret.

Imidlertidig har slike planer sviktet før, ofte fordi slammet ikke veier nok eller det var for lite av det. Myndighetene er også redd for at rørsystemet kan være ødelagt i øverste del av brønnen da riggen eksploderte.

Etterforskere fra Kongressen har beskylt BP for å kutte hjørner ved å bruke betong mellom metallrøret og fjellet bare punktvis for å spare penger.

Disse valgene kan også svekke innsatsen med å drepe brønnen, ved at boreslam og råolje siver inn i det omkringliggende fjellet og følger sprekker opp til havbunnen.

Denne innlegget bygger på en artikkel i The Miami Herald.

Oljevernberedskapen må komme på plass nå. En kommentar til nettavisen sin artikkel i dag. http://www.nettavisen.no/nyheter/article2893102.ece

Onsdag 11.11 presenterte Lofotposten et intervju med Statoildirektør Hege Nordheim. Her utviser Nordheim stor arroganse overfor regjeringen, faginstanser og oss som bor her. Dette kan ikke tolkes på annen måte enn at oljeindustrien, med Statoil i spissen, har satt i gang hele sitt maskineri for å få tilgang på området.

Regjeringen har bestemt at det ikke skal drives oljeboring de neste fire årene, likevel tilbyr Statoil seg å begynne boring i 2011. Det er et svært politisk utspill fra et selskap som er 67 prosent statseid. De går mot sine egne eiere. Statoil må som alle andre forholde seg til de rammene de får og la politikerne drive med politikk.

Nordheim sier videre at de kan gå i gang på Nordland VI i 2011 siden området allerede er konsekvensutredet. Utsagnet bekrefter igjen inntrykket av en desperat oljeindustri. Statoil vet at Nordland VI ikke er miljøkartlagt på samme måte som Nordland VII og Troms 2, der man i arbeidet med forvaltningsplanen blant annet har gjennomført havbunnskartlegging. Statoils ønske om å åpne Nordland VI uten at det er foretatt miljøkartlegging, vitner ikke bare om farlig hastverk, men også om kunnskapsløshet og manglende respekt for naturverdier.

I intervjuet bagatelliserer Nordheim seismikkaktiviteten knyttet til petroleumsaktivitet. Seismikkskyting er en kontinuerlig del av virksomheten. De to siste somrenes erfaringer har vist oss en ting: Sameksistens mellom oljevirksomhet og fiskeri er umulig. Vi må velge. Til og med Oljedirektoratet klarte ikke å skyte seismikk uten å kjøpe fri fiskerne. En eneste ny runde med seismikk på den smale sokkelen er en for mye.

Staoil stiller seg undrende til Havforskningsinstituttets advarsler mot å åpne området. Kanskje de heller skulle begynne å høre på vår viktigste faginstans for spørsmål om olje og fisk. Statoil må også lytte til ei samla fiskerinæring, som går klart mot oljeboring i fødestua til fisken.

Dette er bare et av flere eksempler på at oljemaskineriet, som har et mål – å suge de siste dråpene ut av norområdene, er i gang. 2010 blir et avgjørende år for fremtida for Lofoten, Vesterålen og Senja. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja oppfordrer alle til å ta del i debatten og til å være på vakt overfor oljeindustriens propagandamaskin.

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja
Gry Falch-Olsen

Knapt noe markerer skillelinjer i norsk politikk enn spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Så viktig er saken for at den alene kan avgjøre partivalget 14/9.
FRP og Høyre levner ingen tvil om ståsted. De ønsker en fortsatt uhemmet dans rundt den oljesmurte gullkalven akkompagnert av kapitalkreftenes pengegalopp. At musikken da vil forstumme allerede for generasjoner veldig nær vår egen, vører ikke.
Motpolen til den blå-brune oljealliansen setter de rød-grønne miljø- og fiskeriinteresser framfor det kortsiktige profittjaget. Med sunn skepsis til bruke av dagens teknologi i et mer utfordrende og kystnært område enn Nordsjøen framholdes føre-var-prinsippet. En Lofot-fisker ga en svært treffende kommentar til støtte for Nei-folks hoderysting over Ja-sidas hastverk: “men olja, den ræk nu vel ikkje av”. Nettopp!

Etter oljeutslippet.

Under havets bunn er den tryggere enn i noen bank, og mon ikke det er der den gir mest avkastning sett i et lengre perspektiv? Den blir neppe verdiløs for våre barnebarn dersom vi etterlater en skvett til dem.
I sin ministertid fikk Marit Arnstad mye pepper fra de konsesjonssultne, men hennes bremsesko har vist seg særdeles rentable med tanke på datidens oljepris kontra dagens. Kan ikke det samme bli tilfelle for framtida med måtehold nå? Måtehold ser imidlertid ut til å være et fremmedord for petroleumslobbyen.
Meldinger om at nåværende pumpetakt vil tømme dagens brønner i løpet av få år, brukes som påskudd for å åpne også Lofoten og Vesterålen, og det helst går! Betyr ikke heller at vi allerede har vært for grådige at konserveringslinjen er den rette, spesielt i de mest sårbare område?
Bør ikke hovedmålet være å finne andre energiløsninger mens vi ennå har olje igjen framfor å bruke alle krefter på å tømme reservene fortest mulig for så plutselig en dag å stå der både oljelens og uten alternativer?
Hvordan skal man så stemme for best bidra i miljøkampen? Venstre markerer et nei-standpunkt nesten like høylydt som sitt mål om å bli kvitt den sittende regjering. Dette er et paradoks når nettopp et maktskifte åpner for full fart i oljevirksomheten i verdens viktigste fiskeriområde.

Flybilde av oljeutslippet på Statfjord A i Nordsjøen 12.12.07. Foreløpig er utslippet beregnet til 3.840 kubikkmeter. Oljeutslippet skjedde i forbindelse med lasting fra plattformen til lasteskipet Navion Britannica. Foto: Kystverket/Scanpix

Sentrumsalternativet eksisterer kun i Sponheims drømmer så hvordan skal han kunne stagge Ernas og/eller Sivs oljetørst? En blå-brun regjering må sikre flertall fra sak til sak, og energipolitikken kan de få med seg kraft-(les: olje-)sosialistene i AP. Stoltenberg er kanskje selv motstander, hva vet vi.
I tilfelle tør han ikke si det høyt av hensyn til LO-fløyen som setter utsikten til nye arbeidsplasser foran det meste. I denne saken holdes han uansett i ørene av sine koalisjonspartnere selv om de i henhold til avtalene ikke proklamerer ultimatum i valgkampen. Fire nye rød-grønne år er derfor det vi må håpe på, dess sterkere er garantien for fortsatt vern av Lofoten og Vesterålen. Personlig har jeg førstevalg, men den anbefalingen får heller ligge til en annen anledning. For å stoppe oljegalskapen bør være fritt valg på øverste hylle: Stem S, dvs. SV eller SP!

Per Gunnar Stensvaag
Flykaptein

Kunst i offentlig rom (KORO) presenterer kunstprosjektet Offshore av den nigerianske fotografen George Osodi.

Offshore viser bilder fra oljenasjonene Norge og Nigeria og inngår som del av et større prosjekt der kunstneren undersøker den globale oljeindustriens sosiale og økonomiske sammenhenger og konsekvenser.

Bildene vises i perioden 6.-16. februar 2009 mellom kl. 17.00 og 10:00 i Vaterlandsparken og i Bjørvika. Fra solnedgang og gjennom natten kan du se bemerkelseverdige landskap fra Norge og Nigeria – to av verdens største eksportører av forurensende petrokjemiske produkter.

Nigeria er i dag avhengig av en enkeltstående industri – oljen – der naturressursene en dag kommer til å ta slutt. Selv om oljen utgjør 95% av de utenlandske investeringene i landet, får ikke befolkningen sin del av de enorme inntektene denne industrien genererer. Mesteparten av oljeindustriens virksomhet foregår på land og bildene viser hvordan plattformer, gassanlegg og rørledninger strekker seg gjennom deltaområdet, hvor befolkningen lever og bor. Politisk uro, forurenset drikkevann og åpne gassbranner er konsekvenser som utspiller seg midt i folks hverdagsliv.

I Norge er det i dag ønsker om å utvide vår oljeindustri i Nord-Norge. Osodi behandler også dette. Han viser bilder fra kysten av Lofoten og Vesterålen, et område med en lang historisk fiskekultur. Hvem har retten til det økonomiske overskuddet av disse naturresursene og hva vet vi om konsekvensene det vil få for de øvrige rike havressursene i dette området hvis oljeboring tillates her?

Norsk petroleumsvirksomhet foregår offshore, ikke bare i Norge, men også i Nigeria. Oljeboringen foregår til havs utenfor synsvidde. George Osodi gir oss bilder av petroleumsindustrien, både ute og hjemme, og viser hvordan Norges oljevirksomhet er del av en større virkelighet.

Vi ønsker alle hjertelig velkommen til åpningen 6. februar kl 18.00 i Vaterlandsparken. Det vil bli servert varm suppe før vi går videre til Bjørvika. Kunstneren kommer til Oslo for å være til stede ved åpningen.

Prosjektet er produsert av Kunst i offentlig uterom, KORO,

Samarbeidspartner: Afrika i Oslo og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Kontaktinfo:
Bo Krister Wallstrøm, KORO seniorrådgiver, mob 917 49 454, bw@koro.no

Beate Styri, KORO Formidlings- og informasjonsleder / 22 99 11 80, info.koro@koro.no

Offshore

StatoilHydros sjef Helge Lund ber om en saklig debatt om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen hilser debatten velkommen, men vil samtidig påpeke at vår region nå utsettes for et veldig sterkt press fra oljeindustri og politikere. Dette presset tjener ikke debattens saklighet.

Vi bør alle kunne enes om at oljevirksomhet innebærer en risiko for livet i havet og for miljøet. Oljeindustriens landsforening har selv innrømmet at de ikke kan garantere mot ulykker. Havforskningsinstituttet, SFT, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for Naturforvaltning og Norsk Polarinstitutt fraråder oljevirksomhet i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette er tunge faginstanser med stor kunnskap om oljenæringens innvirkning på miljøet.

I en slik situasjon skulle man tro politikerne var seg sitt ansvar bevisst og slakket noe på gasspedalen. De har gjort det motsatte. Seismikk skytes nå uten at det tas hensyn til fiskere og lokalbefolkning, mens miljøundersøkelsene som samtidig skulle gjennomføres har blitt underbevilget hvert eneste år.

Lofoten og Vesterålen opplever altså et sterkt press for å åpne disse områdene for oljeutvinning. Dette presset er ikke skapt av mangelen på penger i Norge. Det er heller ikke skapt av verdens energibehov. Og det er slett ikke skapt av en tanke om å skape vekst og utvikling i vår region. Presset er skapt av en stor og sterk næring som er på raskt nedadgående kurs, og som desperat søker etter nye leteområder.

Det tar minst 10-15 år å gjøre et felt klart til oljeutvinning. Da er vi i 2025 og oljealderen er i mange forskeres øyne på hell. I stedet for å tyne hver siste dråpe ut av oljeeventyret, ber vi politikerne om å motstå presset fra en desperat oljenæring. Vi har ikke råd til å skynde oss i denne viktige saken. Vi vil innstendig be våre folkevalgte om ikke å sette på spill Norges evigvarende naturressurser for noen få tiårs oljeprofitt.

Gaute Wahl, leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen

I januar 2009 så Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen dagens lys. Folkeaksjonens mål er å stanse planene om oljevirksomhet i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi bor i en livskraftig og unik region med store fornybare ressurser. Det er disse ressursene, både på land og i havet, som har vært og er utgangspunktet for bosettinga langs kysten.

Vi kan ikke akseptere at det spilles hasard med disse evigvarende verdiene. Vi vil ikke risikere å rive bort grunnlaget for bosetting og næringsliv i regionen, til fordel for noen få tiårs oljeprofitt. Vårt utgangspunkt er at vi ønsker utvikling av eksisterende og nye næringer i området der vi bor – men uten olje og gass.

Kampen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen er ikke bare vår kamp, den angår hele landet. Vår folkeaksjon trenger medlemmer og lokallag langt utenfor vår region når vi nå skal stå opp mot Norges mektigste næring, oljeindustrien. Dette handler om hvilket Norge vi ønsker oss og hvilken fremtid vi vil satse på. Når den fornybare fisken står mot den fossile olja – hva velger vi da?

Kampen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen står nå og trenger din hjelp. Velkommen med på laget!

Klikk her for å bli medlem

Gaute Wahl, leder for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen

Bli medlem i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen. Meld deg inn gjennom nettsiden www.lofotaksjonen.com under fanen Bli medlem

I dag er det skrevet historie i Lofoten og Vesterålen. To lokale aksjoner mot oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen har slått seg sammen og dannet en nasjonal folkeaksjon med samme formål. 140 medlemmer deltok på stiftelsesmøtet og i tillegg var det 30-40 ikke-medlemmer tilstede. På festforestillingen i etterkant var Svolvær kino stappfull i sal og på galleri. Begge deler en fantastisk opplevelse. Etter 25 år i Lofoten har undertegnede ikke opplevd et møte i en politisk eller frivillig organisasjon med så mye folk og så høg stemning!

De to lokale aksjonene var trinn en på en folkelig bevegelse lokalt og regionalt mot oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen. De ringvirkninger disse to aksjonene har hatt så langt, har gitt et økt engasjement i mange nasjonale organer. Denne responsen nasjonalt ga oss ideen om å danne en nasjonal folkeaksjon mot oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen. Få med oss alle som deler våre argumenter både i Norge og internasjonalt.

I tida framover er det viktig at folk går fra å være sympatisør til medlem i Folkeaksjonen og at man skriver under på underskriftslister mot åpning av havområdene utafor Lofoten og Vesterålen. Det å diskutere med naboer, arbeidskolleger og venner er også viktig og at de som deler våre synspunkter, oppfordres om å tegne seg som medlem. Foreløpig kan vårt nettsted www.Lofotaksjonen.com brukes inntil vårt nye nettsted åpnes. Bli med å verne Lofoten og vesterålen mot oljetrusselen. Si ja til utvikling av Lofoten og Vesterålen uten olje!

I denne artikkelen beskriver Oljedirektoratets Odd Ragnar Lorentsen hvordan media bedriver skremselspropaganda og feilinformerer om skadevirkningene av seismikk. – Vi har samlet seismikkdata utenfor Nordland og Troms i mange år, men det er først i fjor at vi fikk klager fra fiskere, sa Odd Ragnar Lorentsen blant annet fra talerstolen under forskningskurset. Dette begrunner han delvis med mediene hadde stor fokus på seismikkskyting, og påpeker at det har vært mange artikler som var negativt vinklet til Oljedirektoratets aktivitet i området.

Tallene viser at det er en økende antall akutte hendelser offshore. I 2007 var det 166 hendelser offshore, og det er 44 mer enn det var året før.
En økning i antall akutte utslipp på 36 prosent er ikke noe Statens Forurensingstilsyn kan si seg fornøyd med. De peker på svikt i rutiner og slurv.- Vi ser alvorlig på hver enkelt hendelse, men når vi ser en slik trend så er er det spesielt alvorlig og et viktig signal til bransjen om at man må skjerpe seg.
Les hele saken

En rapport fra den amerikanske hav- og atmosfæreadministrasjonen (NOAA) utgitt torsdag, viser at temperaturen i Arktis er på rekordnivå. Rapporten, som gis ut årlig, tegner et dystert bilde av situasjonen. Lufttemperaturen i høst har ligget rekordhøye 5 grader celsius over normalen, noe forskerne forklarer med stor smelting av is de siste årene, som igjen har økt solvarmingen av havet.

– Endringene i Arktis viser en dominoeffekt fra flere årsaker mye tydeligere enn i andre regioner. Det er et følsomt system, og reflekterer ofte endringer på en relativt rask og dramatisk måte, sier oceanograf James Overland i NOAA.

Forskere ved National Snow and Ice Data Center ved universitetet I Colorado rapporterte forrige måned om at isen I Arktis var på det nest laveste nivået noensinne. 2008-isen var 34 prosent mindre enn gjennomsnittet fra 1979 til 2000, men ni prosent over det rekordlave nivået fra 2007.

Les mer i Teknisk Ukeblad, eller på Reuters:
http://www.reuters.com/article/environmentNews/idUSTRE49F9OE20081016?pageNumber=2&virtualBrandChannel=0&sp=true