Dagens Værøy og Røst fremstår som et av de mest produktive samfunnene langs hele norskekysten.Årlig omsettes det verdier der for mer enn 700 millioner kr..D.v.s.at det produseres fisk for ca.800 tusen kr.pr innbygger som eksporteres.Fiske er den store bærebjelken for øykommunene ytterst i Lofoten.Gjennom årtusen har øyfolkene høstet av “den blå åkeren”Tørrfiskeksport kan spores helt tilbake til vikingtiden.Dette må være Norges desidert eldste eksportvare.Tørrfiskeksporten lever i beste velgående.

I “nærmeste framtid” åpnes kanskje våre fiskerike havområder for omfattende olje-og gassutvinning.Noen tror dette vil gi mange positive ringvirkninger for øysamfunnene.Det har vært snakk om flere arbeidsplasser.Men har vi egentlig noen grunn til å juble?

Hvilke fordeler får Værøy,Røst og Lofoten forøvrig?
Nærheten til evt oljeplattform=arbeidsplasser?
Mange har en forestilling om at oljeutvinning utenfor Lofoten vil føre til økt lokal sysselsetting.Aktiviteten vil til en opplysning foregå på en oljeplattform.Det ansettes såvidt jeg kan forstå ikke ansatte i oljebransjen utfra nærhet men utfra kvalifikasjoner.Det er derfor ikke belegg for å si at oljevirksomhet vil skape alternative arbeidsplasser.

Ilandføring på Værøy,Røst eller i Lofoten?
Dersom det åpnes for gassutvinning i vårt nærområde,kan det da bli aktuelt med ilandføringsanlegg?Verken Røst eller Værøy har store nok friarealer til å bygge ut til et slikt ilandføringsanlegg.Er dette noe som er aktuelt i eks. Lofoten?
Man bør kanskje parkere argumentet om at petroleumsindustrien vil medføre store industrielle ringvirkninger i Lofoten og Vesterålen?

Vil det gå en oljeledning rett i noen av kommunekassene i Lofoten eller Vesterålen?
Vil noen av de mange kommunene i Lofoten og Vesterålen kunne kreve inn en evt.eiendomsskatt knyttet til fremtidige rørledningsinstallasjoner under vann?For at man i det hele tatt skal kunne argumentere for et slikt krav,så må det også innføres eiendomsskatt for det øvrige næringsliv.Da hadde det blitt krevd eiendomsskatt for strømkabelen til Værøy og Røst.Det er i beste fall naivt å tro at det vil gå en “oljeledning i kommunekassene i Lofoten og Vesterålen”.

Videre er det god grunn til å spørre seg om kommunene vil få;
Oljevernberedskap?
Vedlikehold av supplybåtene?
Jobben med å rengjøre og male disse?
Får områdenes flyplasser og helikopterplasser en strategisk base for oljeindustrien?
Vil nærområdenes matvarebutikker få ansvaret for matleveranser til plattformene?
Vil det i det hele tatt skje aktiviter som bidrar til at de berørte kommunene får sysselsetting?

Jeg påstår at svaret er nei på alle disse spørsmålene.
Jeg spår at eksisterende baser blir utbygd og at det ellers vil være naturlig å bruke tilbud som eksisterer i mer urbane strøk.Jeg klarer ikke helt å se for meg at helikopter ut til plattformen på tur fra Bodø vil ta turen innom Røst for å handle dagligvarer.På det beste kan jeg innrømme at supplybåten kanskje søker nødhavn på Værøy.Oljevernberedskap er latterlig i disse strøkene.Hvem i all verden kan finne på å si at småbåtfiskerne skal ta seg av denne delen,og til hvilken lønn?Personer som uttaler slik tøv kan ikke ha snøring om hvordan været herjer store deler av året.StatoilHydro sitter trygt på sine kontorer å forteller oljeeventyr må jeg si.Det er flau underholdning å være vitne til pr kåte ordførere i de aktulle områdene innynder seg til hva da?I beste fall en invitasjon til julebordet?

Hvorfor skal vi risikere en så viktig fornybar ressurs?
Man kan trygt si at Lofoten og Vesterålens kommuner tjener svært,svært lite på oljevirksomhet utenfor disse områdene.Vi får ingen av de fordelene de lokker med,-og sitter bare igjen med ulempene.Innbyggerne i de to ytterste kommunene og flere er helt avhengige av fiskerinæringen,-disse vil da bli skadelidende.I første omgang dreide det seg om arealkonfliker,men på sikt kan petroleumsindustrien bli en katastrofe for en av de viktigste fornybare ressursene vi har.
Hvem er ansvarlig?Du og jeg som lever i et demokrati med folkevalgte politikere som bestemmer stort og smått.Står Staten eller oljenæringen som staten har eierinteresse i ansvarlig?Hvem vil forsvare dette ovenfor fremtidige generasjoner.Dagens grunnskoleelever rekker ikke engang å bli pensjonister før oljeeventyret er over.

Kristin Halvorsen uttalte at en måtte lære av oljekatastrofen i Mexicogulfen, og skrinlegge alle planer om oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for godt. Dette fikk en av arbeiderpartiets oljesmurte politikere til å gå ut i media, og indignert frabe seg at noen slo politisk mynt på oljeutslippet der vest. ”Dette har overhodet ingen relevans for norske forhold”, slo politikeren fast, ”for sannsynligheten for at noe slikt skal skje igjen, er så forsvinnende liten at vi helt sikkert kan glemme at katastrofen i Gulfen har hendt.”

Jeg ble sittende og fundere over hvor jeg hadde hørt noe slikt gedigent tullprat før. Og omsider kom jeg på det – den svenske komikeren Tage Danielssons monolog ”Sannolikhetsteorin”. Danielsson skrev denne ”ekspertuttalelsen” med basis i alle bagatelliseringene og bortforklaringene som atomkraftindustrien lanserte etter reaktorulykken i Harrisburg i 1979. Jeg har skiftet ut Harrisburg med Mexicogulfen. Det er forresten ganske forbausende hvor godt denne teksten passer til ethvert tilfelle der boklærte eksperter påstår at deres teoretiske sannsynlighetsberegninger er langt mer pålitelige enn virkeligheten.

Sannsynligheten for oljekatastrofer. Etter Tage Danielssons ”Sannolikhetsteorin”: ”Sannsynlighet, det betyr noe som ligner sannheten. Men riktig like sant som sannhet er det ikke, selv om det er sannsynlig.”

Det er imidlertid ikke i alle sammenhenger vi har tilgang på absolutte sannheter, og da må vi nøye oss med sannsynlighetsberegninger. Det kan man kanskje beklage, da slike beregninger ofte har en tendens til å ha en noe lavere kvalitet enn sannheter. De er ikke alltid like pålitelige.
Sannsynlighetsberegninger har for eksempel en tendens til å være svært forskjellige før og etter. Jeg kan jo nevne at før Mexicogulfen, så var det jo ytterst usannsynlig at en slik katastrofe skulle inntreffe, men straks det hadde hendt, så ble det plutselig så hundre prosent sannsynlig at det nesten var sant at det hadde hendt. Men bare nesten sant. Det som hendte i Mexicogulfen var jo så utrolig usannsynlig at egentlig har det nok ikke hendt.

Nå går jo nesten hele regjeringen og opposisjonen, oljeselskapene, fylkespolitikerne og ordførerne i Lofoten og Vesterålen og venter på å få vite om det som hendte i Mexicogulfen har hendt eller ikke, så de kan bestemme seg for om oljeboring i Lofoten er så farlig som det vil være hvis det som hendte i Mexicogulfen virkelig hendte. Og man skjønner jo godt at de er i tvil, for en slik ulykke som den som hendte i Mexicogulfen inntreffer jo, i følge alle sannsynlighetsberegninger, bare en eneste gang på mange tusen år, og da er det i alle fall ikke trolig at den har hendt allerede nå, det er jo mye mer sannsynlig at den heller har hendt noen tusen år fram i tid. Og da kommer jo saken i et helt annet lys.

Og så er det jo også det at om det som hendte i Mexicogulfen virkelig hendte, mot formodning, så er jo sannsynligheten for at det skal hende en gang til, den er jo så uhørt latterlig knøttliten, at på sett og vis kan man si at det var nesten bra at det som hendte i Mexicogulfen hendte, om det nå gjorde det. Jeg mener, da kan man jo nesten helt sikkert si at det ikke kommer til å hende igjen. I hvert fall ikke i Mexicogulfen. Trolig ikke, i hvert fall. Risikoen for at noe slikt skulle hende igjen, er jo så liten at man helt kan se bort fra den. Det vil si at den ikke finnes, bare bittelite.

Nå er dette en ganske vanskelig materie for den gemene hop, derfor kan man ikke høre på diverse sammenraskede fiskere, oljemotstandere og naturvernere. Folk flest tenker på sitt primitive vis at det som hendte i Mexicogulfen virkelig har hendt. De tar det som – en sannhet! De har ikke den nødvendige faglige bakgrunn til å innse at når en sak ikke er sannsynlig, da kan den jo i enda mindre grad være sann. De har jo lært av sine foreldre at man alltid skal si sannheten. Vi må vise at vi har kommet lenger i utviklingen, og lære den oppvoksende slekt å heller snakke om sannsynligheten! Slik at de innser at det som hendte i Mexicogulfen, aldri kan hende her, etter som det heller ikke kunne hende der, hvilket jo hadde vært langt mer sannsynlig, særlig med tanke på at det var akkurat der det hendte!

Kjell Arne Larsen, Inndyr.

Les hva Petroleumstilsynet sier om sikkerheten på norsk sokkel.
Ulykken som pågår i Mexicogulfen kan ikke skje her fordi vi har mye strengere krav og rutiner…… sier bransjen.
Men hva hjelper det å ha gode krav og rutiner, hvis de ikke blir fulgt av de som driver vedlikehold og modifikasjoner på anleggene….?
Jeg kan personlig bekrefte at kravene og rutinene er meget omfattende!!
Det er ikke lov til å gjøre noe som helst uten godkjenninger fra kontrollrom, områdeansvarlig opperatør, sikkerhetsavdeling osv, alt etter hvilket utstyr / system som skal jobbes på.
Dette kravet til godkjenninger kan være frustrerende og oppleves som en (avogtil) unødvendig barriere for å få jobben gjort!! Vi har jo gjort det hundre ganger før… så kan vi ikke bare….

Det nytter ikke med hyllemeter på hyllemeter med rutiner og prosdyrer hvis ikke selskapene makter å bygge og vedlikeholde en kultur som ser viktigheten av dem!

Se denne lenken under:

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7122769

Stortingspolitiker Torbjørn Røe Isaksen (H) tar feil når han sier at tiden jobber for olje i nord. De siste 3-4 årene har vi bevist at tiden faktisk jobber mot olje i sårbare havområder. Dette skjer fordi det norske folk har fått ny informasjon om oljevirksomheter og de mange negative konsekvensene som følger med på lasset.

I årene som kommer vil kravet om innsyn forsterkes, og da vil det bli avdekket mange forhold som industrien inntil nå har klart å skjule. Det kommer til å komme penger på bordet til en bredere og mer intensiv forskning på hva som egentlig er situasjonen i Nordsjøen og oppover norskekysten og hvorfor den er slik. Resultatene kommer til å bidra til økt motstand mot hasardspill i nord.

De livgivende havområdene i nord er blitt hardt presset de senere årene. Ikke minst kommer dette presset fra en havgående fiskeflåte som mister sine fiskefelter i sør. Dersom oljeindustrien får fortsette å ture fram som den vil så vil stadig flere fiskefelter bli ulønnsomme for fiskerier. Et troverdig scenario er at framtiden da kan bli at de store fiskestammene forsvinner fra norskekysten, og vi må langt opp i polhavet for å drive fiske. Dette er dessverre den utviklingen vi fiskere ser for oss dersom ikke oljeindustrien nå blir stoppet i nord.

Skal oljeindustrien få fortsette å utvikle seg i nordområdene slik vi har sett til nå, så kommer fiskeriene til å bli ulønnsomme fordi drivstofforbruket øker dramatisk når man må langt til havs for å finne drivverdige forekomster av fisk. Samfunnet vårt er ikke tjent med en flåte som må subsidieres for å kunne overleve slik som situasjonen er for den havgående trålerflåten. Samfunnet vårt er heller ikke tjent med at grunnlaget for bosetning langs kysten blir borte – altså verdiskapningen.

Og mat må vi alle ha.

Jeg tror det er på høy tid at også Høyrepolitikere setter seg ned og tenker over hvilke næringer vi er helt avhengige av i framtida. Altså basic thinking.

Vi har fiskeressursene ennå. Det største problemet i nord er at rettighetene til fiskeressursene er i ferd med å forsvinne over på sør-norske hender. Dette utarmer kystsamfunnene, og mange framstående politikere i nord ser olje som eneste redningen. Slippes oljeselskapene inn da, så dobles de negative effektene for kystsamfunnene fordi det er umulig å drive lønnsomt fiske når det foregår oljeaktiviteter på fiskefeltene. Dette har vi fiskere bevist de 3 siste årene.

Staten må kjøpe rettighetene tilbake og fordele dem på nytt i kystsamfunnene i nord. Samtidig må politikerne i kystkommunene i nord innse at dersom vi alle skal tjene en halv million i året, så er det begrenset hvor mange folk som kan bekle kystlandskapet uten at vi tar knekken på våre naturressurser enten de er fornybare eller fossile. Med andre ord – vi skal egentlig ikke være så mange her ute i kystkommunene.

Framtiden i nordområdene er produksjon av evig fornybare matressurser og videreforedling av disse i kystsamfunnene. Dette vil skape grunnlag for veldig mange supplerende næringer slik det alltid har gjort.

Slik det nå er så er Nord-Norge en råvareleverandør til kysten i sør og kinesiske fiskeforedlingsbedrifter. Dersom Norge mener noe med sitt klimaengasjement, så skal kortreist mat være en vinner i årene som kommer og trålerflåten må da bort. Vi bør også fjerne Røkke fra Ant-Arktis hvor han stjeler maten til pingvinene og lager luksusprodukter til mennesker (kosttilskudd til idrettsstjerner).

Og vi må slutte å fortelle våre ungdommer at olje og høyteknologiarbeidsplasser er framtida. Det skaper forventninger som samfunnet vårt ikke kan innfri. Få oljefilmen bort fra øynene og møt realitetene på en jordnær måte. Det er slik vi til alle tider har kunnet overleve her nord.

Les om Mareano-programmet og se hvorfor mange forskere mener at områdene utenfor Lofoten og Vesterålen må vernes.

http://www.forskning.no/artikler/2010/april/248714

Organisasjonen Lederne la nylig frem en rapport fra rådgivningsselskapet Econ som konkluderer med at petroleumsindustrien har nådd toppen og at hele 35 000 arbeidsplasser kan gå tapt.

Forbundsleder Jan Olav Brekke uttaler til Aftenposten at en utbygging av nordområdene vil være helt nødvendig for å forhindre en kræsjlanding for norsk petroleumsindustri. Uten utsiktene til utvinning av ressursene i nordområdene kan tusenvis av norske arbeidsplasser bli nedlagt, staten vil miste enorme inntekter og velferdsordningene våre vil komme under press.

Det hevdes videre at industrien i blant annet Hordaland, Nordvestlandet og Stavanger-regionen er avhengig av åpning av nordområdene. Uten åpning frykter Lederne at det vil få store konsekvenser for sysselsettingen i industrien i disse områdene.

Rapporten slår dermed bein under oljenæringa og enkelte lokalpolitikeres propaganda om lokale ringvirkninger i form av uttallige nye arbeidsplasser. Igjen får vi bekreftet at motivene for å åpne områdene ikke nødvendigvis er det som kommuniseres. Prosessen rundt åpning av Goliat-feltet i Finnmark er et skrekkeksempel på hvordan lokalpolitikere ble lurt til å tro på oljeindustriens løfter om store lokale ringvirkninger, -som aldri ble realisert.

Oljeindustrien fungerer som en brems for omstilling og kan måtte stå til ansvar for stor nedgang i norsk næringsliv. Politikerne må gi tydelige signaler om at omstilling av næringslivet er nødvendig gjennom å sette grenser for oljeindustrien. Og den grensa går i denne runden ved å si nei til åpning av Nordland VI, VII og TromsII.

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja
Gry Falch-Olsen

Vesterålen Regionråd har 23.04.2010 vedtatt å gå inn for konsekvensutredninger om oljevirksomheter på fiskefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI og VII + Troms II).

Andøy Fiskarlag mener at regionrådet i Vesterålen har ignorert viktig informasjon i rapportene som er lagt fram i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet. Man har også oversett vedtak i både Norges Fiskarlag, Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag om at sameksistens er umulig i disse områdene.

Regionrådet overser i tillegg det faktum at fiskeriene er den viktigste næringen i regionen og at kystfiskeriene alene er en garantist for bosetting i mange av våre lokalsamfunn.

Vesterålen Regionråd setter på denne måten flere tusen arbeidsplasser i fare, skaper stor usikkerhet i næringer tilknyttet fiskeriene, hindrer nyetableringer innen fiskerirelaterte yrker i regionen, nedprioriterer matproduksjon og bidrar til å svekke økonomien i kommunene i de 3 regionene.

- Skal visjonen om en Nord-Norsk petroleumskynge realiseres, må myndighetene stille krav om at oljeselskapene legger driftsorganisasjonene for nordnorske lisenser til Nord-Norge. Det krever politisk vilje og mot, sier Jørgen Bratting, prosjektleder for Petroleum hos Kunnskapsparken Nord til nettstedet petronord.no.

Forrige helg vedtok Oslo Arbeiderparti varig vern av Lofoten mot oljevirksomhet.
Venstresiden i Oslo prøver nå å kuppe en av de viktigste sakene for Nord-Norge, uten å la lokaldemokratiet få komme til ordet.
Det vitner om frekkhetens nådegave når Ap i Oslo slår seg sammen med Natur og Ungdom og gir inntrykk av å si nei på vegne av alle oss som faktisk bor i Lofoten og Vesterålen.

Tenk om det motsatte var tilfellet, og Lofoten hadde vedtatt varig vern av Bjørvika av hensyn til miljøet og aktiviteten i området. Da skulle det blitt bråk.

Konsekvensene av et ja eller nei til oljevirksomhet vil ha stor betydning for verdiskaping og arbeidsplasser i regionen vår i flere tiår fremover. Derfor er det trist å se hvordan Lofotens merkevare blir rått utnyttet som symbol i en nasjonal debatt.

Samfunnet vårt er allerede drastisk endret av regjeringens politikk. Vår historiske næringsstruktur innen fiskeriene er i ferd med å bli borte.
Fiskere rundt århundreskiftet var sterkt imot innføring av båtmotoren fordi en mente å vite at det ville skremme bort fisken..
Et gammelt ordtak sier at krig er for viktig til å overlates til generalene – Er samfunnsutviklingen og oljedebatten i Lofoten for viktig til at kun fiskere og politiske ideologer på venstresidens særinteresser skal høres i den offentlige debatt?
Verneperspektivet går nå foran behovet for utvikling av moderne arbeidsplasser til ungdom som i dag flytter fra distriktet. Teknologiutvikling og sameksistens har gitt resultater langs hele kysten i generasjoner. Det er ingen grunn til å tro at vi ikke kan få til dette også i Lofoten og Vesterålen, eventuelt også med olje og gassvirksomhet.

Det offentlige ordskiftet i denne saken avslører et alvorlig demokratisk underskudd.
En konsekvensutredning vil bare bety mer kunnskap, og at lokale myndigheter for første gang vil få anledning til å si sin mening i saken.
For kort tid siden sa Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen nettopp dette til VG. Da ble han raskt skutt ned av regjeringskameratene Sv og Sp. Dette skulle man jo ikke ha noe av.
Det er stort flertall i Stortinget for en konsekvensutredning av oljevirksomhet, men samtidig en reell fare for at politisk taktikkeri i regjeringen lar ideologi gå foran demokrati. SVs elendige resultat i Nord-Norge ved Stortingsvalget burde være et klart signal om hva velgerne mener. Likevel risikerer landsdelen nå å bli brukt som trøstepremie på bakrommet i regjeringskvartalet.

Oljeselskapene tyter oss ørene fulle om de enorme verdiene her i Lofoten. Man kan jo bli litt svett av å høre om halve oljefond og hvor mye vi er verdt. Nå er det på tide at industrien utfordres til å vise at de mener alvor.

Det kan bare skje gjennom en konsekvensutredning som stiller klare krav til hvordan oljeaktiviteten skal drives i regionen. Selskapene må vise hvordan de i praksis har tenkt å sørge for at mer av verdiskapingen kommer lokalsamfunnene til gode enn det vi har sett så langt, og hvordan de skal sørge for sameksistens med fiskeriene.
Vi som ordførere og folkevalgte har et ansvar for å ivareta lokale interesser og verdiene for neste generasjon. Da trenger vi fakta på bordet.

Forvaltningsplanen som legges frem av miljøvernminister Erik Solheim handler først og fremst om miljø og naturforvaltning. Det er bare en konsekvensutredning etter petroleumsloven som vil si noe om muligheter og risiko i et helhetlig samfunnsperspektiv.
Spørsmålet nå er om regjeringen vil sørge for at også de lokale myndighetene blir hørt før Stortinget fatter et endelig vedtak. Eller har virkelig ikke lokaldemokratiet noen verdi i denne saken?

Nytt kapittel i historien om Goliat.
Bygging av den flytende produsjonsenheten gikk til Hyundai Heavy Industries i Korea. Og nå har den norske verftsindustrien gått glipp av ca 7000 årsverk! les mer

Forrige gang Goliat var i media, var da operatørselsakpet, ENI besluttet at oljen ikke skulle ilandføres….
Ordføreren Geir Iversen var blitt tutet ørene full av fremtidsløfter, ilandføring, omlasting, stort oljelager i fjellhaller, oljevernbase…. mange store utbygginger og mange arbeidsplasser!!!
Og ble en talsmann i lokalsamfunnet for å støtte utbyggingen på Goliatfeltet…
Se historien på nrk brennpunkt.
Det ble ikke som Geir Iversen trodde….! les mer
Det blir ingen inlandføring, det blir ingen oljevernbase! Det blir ingen lokale ringvirkninger….!
Det kjøret som Ordfører Geir Iversen ble utsatt for likner nok mye på det som våre ordførere her i Lofoten og Vesterålen blir eksponert for.

Dette ilustrer med stor tydelighet at det overhode ikke er noen som helst politisk styring på hva oljeselskapen gjør ift til å generere lokale ringvirkninger / verdiskapning.
Det er mange som tror at oljeutvinning utenfor Lofoten/Vesterålen vil gi mange arbeidsplasser lokalt…!
Til dem vil jeg si: JULENISSEN FINNES HELLER IKKE!

Miljøpartiet De Grønne sender dikterisk bursdagshilsen til Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen som fyller ett år søndag 17. januar. Les hele saken nå!