 Oljefeltet
Følges av 252 medlemmer.
 Oljefeltet er en sone på Origo. Les mer Det er langt fra sikkert at en avlastningsbrønn vil virke med en gang.Det er et krevende arbeide å sikre en avlastningsbrønn i Mexicogulfen. Ingeninørene sier de har 95 prosent sjanse for å lykkes. Det avhenger av hvordan du definerer suksess. Hver gang de bommer må brønnen sikres og alt må starte på nytt igjen. I fjor måtte de prøve fire ganger på å avskjære en utblåsning i Timorhavet utenfor Australia før de kunne koble seg til den løpske brønnen. Hvert forsøk tok en uke ekstra med boring, og forsinkelsen tok en måned. I Mexicogulfen vil det bety 40-50 tusen tonn med råolje ekstra. Avlastningsbrønnen må bores gjennom samme uberengenelige trasséen av gasslommer som førte til en 43 dagers forsinkelse og som ved dårlige avgjørelser sendte Deepwater Horizon til bunns. Usikkerheten er stor like før borerne stikker hull i Deepwater Horizon-røret og når de skal prøve å plugge brønnen med boreslam og betong. Tanken er at den tunge gjørma vil motvirke presset som tvinger oljen opp brønnrøret. Imidlertidig har slike planer sviktet før, ofte fordi slammet ikke veier nok eller det var for lite av det. Myndighetene er også redd for at rørsystemet kan være ødelagt i øverste del av brønnen da riggen eksploderte. Etterforskere fra Kongressen har beskylt BP for å kutte hjørner ved å bruke betong mellom metallrøret og fjellet bare punktvis for å spare penger. Disse valgene kan også svekke innsatsen med å drepe brønnen, ved at boreslam og råolje siver inn i det omkringliggende fjellet og følger sprekker opp til havbunnen. Denne innlegget bygger på en artikkel i The Miami Herald. 
Annonse 
0
0
| |||||||||||
Kommentarer
Dette med å bore en avlastningsbrønn paralellelt med hovedbrønn høres fint ut, men vil ofte være vanskelig å få til. En avlastningsbrønn må treffe inn på hovedbrønn på en spesiell måte for å få noe effekt og man vet jo ikke i forkant hvilken brønn et eventuelt problem kunne oppstå. Den må ideelt sett komme inn mot hovedbrønn og deretter følge parallelt 5 – 10 meter frem til området hvor en bestemmer seg for å stoppe for å pumpe kill mud..Tanken er god, men vanskelig å gjennomføre.Tror dette er noe som er plukket opp etter høringene i Senatet etter at BP var der
Har 35 års erfaring fra oljeboring og har noen brønner til forskjellige "formål"på samvittigheten.
Se på denne reportasjen fra BP om fremgangen med avlastningsbrønnene. Det viser kompleksiteten i operasjonene omkring aktivitetene. Relativt mye enklere å gjennomføre i en rolig Mexico gulf istdenfor et vinterlige Norskehav.
http://bp.concerts.com/gom/kwellsreliefwells062710.htm
“Hver gang de bommer må brønnen sikres og alt må starte på nytt igjen.”
Sannhet med modifikasjoner ; en del av siste seksjon på avlastingsbrønnen sementeres igjen for så å fortsette boringen. A.J ; hvorfor er denne operasjonen så mye enklere i Gulfen enn her hjemme ? En semi-sub rigg med god hivkompensering borer lenge i dårlig vær…!
Du har helt rett i at en ville sementere tilbake en¨del av brønnen og sidebore for å lage en ny brønn. Her har man to muligheter.
1. Hvis det er nok plass i vertikalplanet til å lage en ny brønnbane som starter lavere enn siste foringsrør kan en gjøre en “openhole side track” som start på en ny brønnbane. Dette er ikke alltid like enkelt å få til, men fullt m
mulig avhengig at en er i en god formasjon for dette.
2. En kan sementere tilbake inn i foringsrør for deretter å sette en mekanisk kile og bruke denne som base for å frese hull ut gjennom veggen på foringsrøret som start på en ny brønn. Dette er en adskillig mer omfattende og arbeidskrevende operasjon.
Så til heavekompensering. Du har helt rett i at en kan bore i revlativt dårlig vær med en moderne rigg. Men det handler om mye mer en bare dette. Husk at du har en logistikkbit omkring dette med andre fartøyer, store og små. Eksempelvis har BP i størrelsesorden 600 fartøyer i operasjon. Tror fremdeles at dette er enklere i Mexicogulfen enn i Norskehavet.
Har du flere spørsmål så bare fyr løs. Jeg er mer enn glad for å svare.
Boremessig lager det ingen større utfordringer klimatisk for at en avlastingsbrønn ikke like enkelt gjennomføres på norsk sokkel som i gulfen. Man borer hele året uten større værbegrensinger her hjemme og med det antall/typer rigger pr. i dag som er disponibelt på norsk sokkel har man tilgjengelig både det beste (motion karakteristikk) samt heav-kompenseringsutstyret på markedet.
(Som en liten kuriositet til de som er interessert kan nevnes at riggen “Eirik Raude” gjennomgikk tre 100-års stormer under boring under ekstreme forhold vinterstid i Canada i 2003 hvor en vindstyrke på 120 knop og en bølgehøyde på 24 meter kun forårsaket heavbevegelse på 9 meter på riggen. Noe som gjorde at man kunne holde seg tilkoplet brønnen hele tiden.) Det sier litt om hvilke forhold disse store riggene kan klare. Det er uhyre langt mellom slike værforhold i Nordsjøen, og man trenger heller ikke supplybåt annenhver dag, eller forsåvidt hver uke heller under boring med en stor rigg og god kapasitet. I et nødstilfelle frakoples og sikres brønnen på 35 sekunder.
Er helt enig i det KM sier i det å isolert sett bore brønnen. Her har vi de beste riggene som kan skaffes tilveie. Det som en kan bekymre seg for ved et utslipp i Norskehavet er oppsamling av olje på overflaten mens avlastningsbrønner bores. Det er her jeg mener at forskjellen mellom MG og vårt område vil være ganske forskjellig. Husk at vi snakker om noe tid på å gjennomføre dette.
Siste ang. BP brønnen i Mexicogulfen.
http://www.bp.com/liveassets/bp_internet/globalbp/globalbp_uk_english/incident_response/STAGING/local_assets/downloads_pdfs/BP_technical_audio_07302010.pdf
Dette var en grundig gjennomgang av situasjonen og de utfordringer “brønndreperne” står ovenfor de nærmeste dagene.
Dagens gode nyhet er at brønnen i Mexicogulfen er “død” etter å ha blitt fylt med tungt boreslam. BP har gjort en såkalt “static top kill” med suksess.
Avlastningsbrønnen er ennu ikke blitt brukt og det er usikkert om det blir behov for å gjøre noe arbeid gjennom disse.
Denne kommentaren er sakset fra det svenske bladet Teknik360:
2010-08-06 09:15 – Teknik360 :
BP er ikke alene
Av Jörgen Städje
Alle amerikanske oljeselskapene ser ut til å ha samme beredskap som BP.
British Petroleum var kanskje uheldig, kanskje slurvet man, kanskje lyttet en ikke til teknikerens rapporter da oljeplattform Deepwater Horizon eksploderte 20. april og sank, 11 personer mistet livet og oljen begynte å strømme fritt fra hullet i havbunnen 5000 meter lenger ned.
Neste gang det smeller og en oljebrønn blåser ut under vann kan det være enkelte andre oljeselskaper som skyldig. En arbeidsgruppe i US Congress har gransket Exxon-Mobil, Chevron, ConocoPhillips og Shell, og konkluderte med at de har omtrent samme forberedelser og handlingsplaner av BP. Så det er galt å dømme BP så hardt uten også å undersøke andre og gi dem den samme behandling.
BP var også uheldig. Etter suksessen i å sette en “flosshatt” på olje-kilden og i det minste samle inn deler av den utstrømmende olje i et fartøy, slo et lyn ned i fartøyet som tok fyr.
Det har vært en høring i Det hvite hus og Henry Waxman, som leder Kongressens energikomité hadde ikke ord her men siterte George W. Bush og sa at “Det amerikanske folk har blitt misbrukere av olje. Misbruket har nå rotete til våre kyster, forurenser atmosfæren og undergrave nasjonale sikkerhet.” Han mente at ingen av de store oljeselskapene var bedre forberedt på et stort utslipp enn BP. Han kalte selskapenes planer for “tull” og “skrivebordsplaner” og la til at “BP mislyktes fullstendig da de sto ovenfor en reelt lekkasje, og man kan lure på om de andre ville ha klart seg bedre.”
Oljeselskapenes sjefer holder kanskje ikke overraskende ikke med i dette. «Vi ville aldri gå videre med et prosjekt hvis vi ikke kan gjøre det trygt, sier Rex Tillerson ExxonMobil sjef.
BP sjef Tony Hayward fikk et surt brev fra Henry Waxman, hvor han ble bedt om å komme opp med svar på de mange tekniske problemer, blant annet hvorfor ledelsen av boreplattform ignorerer ulike tekniske advarsler fra underleverandører, hvorfor de ikke brydde seg om ulike tekniske advarsler for å sette ned antall kiler for å få “sentralisert” røret slik at det kunne gå ned midt i borehullet m.m. Dyrt kommer det til å bli og det bli mange røde ansikter også. I siste instans vil BP ordne dette eller så går de konkurs. De kan ikke prute med den amerikanske presidenten.