Du storeste all bergen Hillmar. Jeg har en følelse av at du seilte i tiden FØR vi fikk 7 hav. Det er i alle fall klart at du ikke kan ha vert på de 7 hav etter 1980.

Det er riktig, men da i nære farvann. Men om de som seiler under bekvemmelighets- flagg har gjort som vi andre borgere av landet gjør, så har det tilført landet betydelige summer, som igjen ville ha vert til gavn for landet.
Det gjelder også de som seiler på kysten. Av de som trafikerer gjennom Raftsundet er et fåtall under norsk flagg. Den tid da det hette : Vi seiler for velstand og lykke. Vi seiler for far og for mor. Vi seiler for Noriges ære, og for flagget som vaier ombord. Hvordan skal det gå når folket ikke har respekt for hverken flagg eller land? Jeg bare spør?

Har du satt deg inn i hva som hendte med den norske skipsfarten etter at olja kom? Jeg seilte både før vi fant olje, under og i hele tiden ETTER at vi fant den og fikk anledning til å føle på kroppen hva det fikk å si for oss. Seile for flagget…… Ikke gjorde du det, ikke gjorde jeg det og ikke f… om jeg tror det var mange andre heller som gjorde DET. Skal tro hva de skulle ha levd av, tomsuppa og Jaja?
Nei min godeste Hillmar, da olja ble funnet i Nordsjø-bassenget, hadde oljeselskapene så mye penger til rådighet og så tilsvarende lite mannskaper til rådighet at de begynte å rette sine øyne mot dem som seilte i den norske handelsflåten. Dette var folk som var vant til å ta i et tak, og enten de var maskinister, styrmenn eller elektrikkere og stuert for den sak skyld, og så kunne de brukes til det meste. De kunne litt sveising, litt dreiing foruten skruing etc. OG de var vant til å gjøre det selv. Slike mennesker var det nesten umulig å oppdrive i verdens handelsflåte, dette fordi de fleste andre sjøfartsnasjoner alt hadde innført det utdanningssysytemet vi også har idag, der du utdannes teoretisk først og lærer å arbeide ETTERPÅ. Resultatet ble at de flinkeste folkene våre forsvant til borerigger og for å kompensere på dette prøvde rederene å kompensere med faste seilingstider og ditto høyere lønn. Resultatet ble at vi ikke beholdt folkene likevell, men dem som IKKE fikk jobb i oljeindustrien fikk vi beholde, og det var folk som vi i mange tilfeller godt kunne ha unnvært. Resultatet ble at nedbemanning og bruk av utlendinger på norske skip aksellererte ut over 1980 tallet og NIS ble opprettet for i håp om at DETTE skulle stanse problemene. Idag sitter vi med nesten bare toppstillinger igjen, og etterhvert som vi som tillhører den gamle garde, dør ut, blir arbeidstokken redusert og færre og færre husker tiden da vi var å anse som en sjøfartsnasjon.
Som en avsluttende konklusjon, vil jeg driste meg til å påstå, at hadde vi IKKE funnet olje, ja da hadde vi fortsatt vert en av verdens største skipsfartsnasjoner, men slikt kan ikke bevises.

Hei Magne Jensen. Jeg seilte fra 55 og til jeg på grunn av at jeg opplevde at den minste av ungene spurte om det var hannes pappa. Da gikk jeg over til skip på kysten. Men den tid jeg seilte i utenriks – fart var det tror jeg et helt annet syn på det som hadde med arbeid å gjøre, samt ansvar for den jobben du ble pålagt. Så vil jeg takke deg for et intresant svar. Slikt blir skjelden i dag skrevet og fortalt om. Det er synd. Ha en fin søndag.