Med dagens overvåkning av Norskekysten er det ikke problem å få informasjon når et fartøy langs kysten har problemer. Når seilingsleden er lagt slik at det er mulighet til å sende ut hjelpefartøy tidsnok dersom det oppstår problemer med framdrift/manøvreringsmuligheter, er det viktig at det er fartøy i området som kan settes inn i slepeoppdrag. Dette ser nå ut til at det er blitt litt politikk i, siden Kystvakten og private rederier skal prøve å komme inn i disse tjenestene pga gode inntektsmuligeter. Dersom et stort fartøy skulle få problemer utenfor kysten vår, vil dette kunne ser på kystradarene. Deretter vil det enkelt og greit kunne gå an å kontakte dette fartøyet for å forsikre seg om at de har situasjonen under kontroll. Hvis ikke, kan det kreves at et beredskapsskip/fartøy går ut og setter slep i fartøyet til de får situasjonen under kontroll. Ved språkproblemer kan det settes krav om norske loser ombord i kystnære farvann slik at Langesunds-fenomenet ikke gjentar seg..
Å bruke oljeskandaler som begrunnelse for næringsutvikling i nordnorge blir litt overdrevent og panisk. Hvor mange ganger har miljøvernorganisasjonene aksjonert mot malmfarten i Vestfjorden..? Dette er store fartøyer med tungolje ombord som seiler i torskens barselseng året rundt, natt og dag, helt siden før andre verdenskrig, men det er ikke så mye snakk om dette…
Noen som tror at forberedelser og forebygging kan bidra med noe?

Jeg tror det kan være greit å sette saken i sammenheng. Oljeutslipp i forbindelse med boring har minimal risk. Nesten ikke-eksisterende. Jo, det har skjedd, i forbindelse med utblåsning. I nordsjøen var sist gang på 80-tallet.

Oljeutslipp under produksjon er skjer heller ikke.

Når det skjer er det som regel på grunn av skip som grunnstøter; og det er vel flere andre skip enn oljetankere som har en tendens til å grunnstøte og slippe ut bunkersolje.

Men vi husker jo alle Statfjord uhellet. Som skyldtes utstyrsvikt under lasting. En slik løsning med lastebøye er vel neppe aktuelt i nordområdene. Det er tross alt gammel teknologi.

Finnes det ingen fare da? Jo, det gjør det. Som ved all industriell virksomhet. Hvis man sparer kostnader ved dårligere vedlikehold så vil det skje ulykker. Derfor skal det holdes kontroll med vedlikehold og prosedyrer! Det er folkets oppgave å holde kontroll, dvs staten.

Er oljeutslipp mye verre i dårlig vær? Nei, ikke alltid. Bølger og vind er veldig bra for å tynne ut oljen. Storm har reddet flere kyststriper for langsiktige skader etter oljeutslipp (skip på grunn), enn lenser. Oljen er ikke en unaturlig substans som ikke hører hjemme i naturen. Råolje er en naturlig substans brytes naturlig ned av mikroorganismer og bakterier. Det lekker konstant ut olje fra havbunnen fra formasjoner som ikke holder på olje. Denne oljen brytes ned. Slik har naturen alltid vært. Men for mye olje på liten plass er veldig skadelig for dyreliv som havner midt i det, og skal unngås.

Det betyr dermed ikke at man ikke skal forbedre beredskapen. Faktisk uavhengig av oljevirksomhet ved Lofoten. Uansett om man freder så vil det ennå være skip i området. Vi har da forskningsmiljøer i nord. Her finnes det mulighet for prosjekter. Olje- og energibransjen, samt skipsindustri som ønsker å jobbe i nordområdene, har mye å vinne på å sponse slike prosjekter – om ikke annet for å minske NIMBY-effekten.

Frykt er en forferdelig følelse. Å skape ubegrunnet frykt er ennå verre. En hel industri er blitt demonisert. Det jobber også mennesker i denne industrien – som er like opptatt av å verne miljøet som miljøorganisasjoner.

Man setter motivet i tvil til en hel industri. Men av og til lurer jeg på hva det egentlige motivet er til de som sprer frykt, og som misbruker fakta og informasjon. Alle har vel egne motiver tenker jeg.

Morsomt at noen mener at jeg eller NRK misbruker fakta og informasjon.
Det er vel og bra det dere skriver ovenfor her, men når bevisene for at sikkerheten er så mangelfull er så sterke og så godt dokumentert – så nytter det ikke å vri på det med å bare snakke om problemet med skipstrafikken. Det er jo velkjent. Det HAR skjedd utslipp i nordsjøen også – og det er ikke lenge siden.
Ekspertene taler, som dokumentert av NRK. Så må den enkelte få ha sin mening i tillegg. Men jeg konstaterer at vi mangler sikkerheten uansett om vi snakker skipstrafikk eller boring – og det kommer vi tydeligvis til å gjøre lenge..

Hva er så misbruke av fakta? Kan halve sannheter være misbruk? Eller saker tatt ut av sin sammenheng? Eller til og med misforståelse av informasjon? Hvis man ønsker å bruke informasjon for å diskutere så bør man bruke relevant informasjon og undersøke grunnlaget.

Ja, det har skjedd utslipp i nordsjøen, som jeg også påpeker i min kommentar. Ulykker og hendelser vil skje hvis vedlikehold ikke er godt nok – uansett industri.

At du påpeker mangler ved beredskapen er veldig bra, og jeg synes faktisk du kan gjøre enda mer for å få fokus på dette. Kysten er ikke tjent med dårlig beredskap for ulykker; enten det gjelder oljeutvinning, skip eller annen havrelatert industri.

MEN, å gå i fra ett skipsforlis på østlandet til å bruke hendelsen til å argumentere generelt mot oljeutvinning utenfor Lofoten er vel ganske drøy. En sak tatt ut av sammenhengen og brukt i en helt annen sammenheng! Dessuten er påstanden om at oljeboring skjer uten sikkerhet er vel også en udokumentert påstand. Faktisk er det ingen landbasert industri som er i nærheten av samme sikkerhet, både for mennesker og miljø!

Erfaringer fra noen akutte oljeutslipp i historien

Innhold på denne siden:
Innledning
Rocknes
Prestige
North Cape
Braer
Gulfkrigen
Amoco Cadiz
Torrey Canyon
Exxon Valdez
Ixtoc-utblåsningen
Andre utblåsninger

Innledning
Erfaringene vedrørende effekter på havbruksnæring og fiskerier fra historiske oljeutslipp stammer i all hovedsak fra skipsuhell. Utblåsninger fra oljevirksomhet er sjeldnere, men gir store oljespill. De samlede utslippene som ble iverksatt som en del av Gulf-krigen mellom Irak og Kuwait i Persiagulfen er hittil verdens største oljeutslipp, antatt å være tre ganger større enn det nest største: Ixtoc-utblåsningen i Mexicogulfen i 1979. Bildematerialet er fra Prestige-hendelsen i 2002.

Spørsmål om historiske hendelser med akutte oljeutslipp:

MV Rocknes (Bergen, 2004)
Lasteskipet MV Rocknes forliste den 19. januar 2004, ved Vatlestraumen, utenfor Bergen. Det 166 m lange fartøyet på 28 000 dødvekttonn tippet rundt og lakk ut 466 m3 tungolje, 78 m3 marin diesel og 16m3 smøreolje. Særlig var det tungoljen som drev med tidevannet som bidro til forurensningen. Kystverket ledet den statlige oljevernaksjonen på sjø, og har totalansvaret for hele oljevernaksjonen. Bergen IUA (Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing) hadde ansvaret for strandaksjonen. Beredskapspersonell fra de statlige beredskapsdepotene var mobilisert. Målet for Kystverkets aksjon var å prøve å begrense omfang av utslipp til sjø og land, og naturressursene hekkeområder og rekreasjonsområder ble prioritert, i tråd med retningslinjene. Tre av Kystverket sine oljevernsystemer av fartøyer, lenser og oljeopptakere var i aksjon for å finne, ringe inn og samle opp olje. Ca. 2000 meter lenser ble i tillegg oppankret på prioriterte steder.

Oljevern- og saneringsaksjonen pågikk i 21. uker. Finsaneringsfasen ble avsluttet 11. juni 2004, og avløst av etterarbeidsfasen. På dette tidspunktet var det registrert 45,0 km forurenset strandlinje i området, fordelt på de fire berørte kommunene Fjell (24 km), Bergen 9,6 km, Askøy 8,6 km og Øygarden 2,7 km. For siste oppdaterte rapport om strandsaneringen henvises til Kystverkets side om Rocknes-forliset. Det er (pr. juni 2004) registrert om lag 450 krav fra enkeltpersoner som er innmeldt via forsikringsselskapet GARD. I tillegg er det mottatt ca. 60 krav direkte til Bergen IUA, men Kystverket sine sider opplyser ikke hvilke næringer eller interesser dette representerer.

I følge nettstedet Kyst.no var det mest oppdrettsanleggene nord for havariet som ble utsatt for olje, pga. strøm- og vindforholdene. Fra stedet Rocknes havarerte og nordover langs Hjeltefjorden lå det 22 oppdrettsanlegg for laks, skjell og torsk. Oljeklumper ble funnet drivende ved havbruksanlegg. I ett anlegg for konsumskjell der muslinger, kamskjell og o-skjell var holdt stående i sjøen like under overflaten, ble det anslått at skjell til en verdi av 150.000 kroner gikk tapt på grunn av tilsøling. Havbruksnæringens forsikringsselskaper ga Oceanor et oppdrag med å overvåke oljeutslippet fra Rocknes. Tiltaket som ble anbefalt til anleggseierne var å senke presenninger rundt merdene, for å unngå at oljeflak og – klumper driver inn i anleggene og griser til utstyret.

Sammenlignet med Prestige (under), medførte Rocknes-forliset et relativt lite utslipp, og hendelsen kom på et tidspunkt da det ikke var egg og yngel av vill fisk i havet (januar), men like fullt kan et slikt utslipp ha store konsekvenser for de enkeltinteressene som rammes.

Prestige (Spania, 2002)
Da Prestige forliste utenfor kysten av Galicia, Spania (13. november 2002), ble 77.000 tonn fuelolje (en tung, voksrik olje) sluppet ut. I omlag en uke etter forliset forsøkte Spanske myndigheter å slepe skipet lenger ut, noe som medførte at utslippets omfang økte. Skipet knakk til slutt og sank, og ca 125 tonn olje pr. døgn ble sluppet ut. det ble dannet mange små og store flak, og 900 av Galicias 1200 km kystlinje ble forurenset av oljeflakene. Fire måneder etter forliset var det fremdeles ikke konstatert om vraket var tomt.

Oljen var spesielt tung (høy viskositet og tetthet), og den var ikke flytende ved sjøtemperatur. Det ble funnet olje helt ned til 150 meters dyp. Man anvendte ikke andre metoder å samle opp olje fra strender på enn manuelt opptak, noe som krever et stort antall mennesker i aksjon, med et tilhørende stort logistikkapparat for å håndtere det. Bilder av denne opprensningen sees under. Bare en måned etter utslippet var strendene allerede betydelig bedre.

Galicia var hovedleverandør av sjømat i Spania før forliset. I området var det bl.a. en god del skjelloppdrett og skjellsanking, og disse viktige næringene ble hardt rammet av utslippet. Havbruksnæringen alene utgjorde mer enn 13 000 årsverk. Blåskjellanleggene ble kun i begrenset omfang direkte rammet av olje fordi de lå lenger inne i fjordene, men næringen opplevde betydelige problemer med å få avsetning på produktene. Effektene på fiskeriene ble erstattet økonomisk. Flere fiskebåter har fått gjenopptatt fisket. Fire måneder etter forliset ble de forventede skadene estimert til å bli 1.000 millioner Euro, på dette tidspunktet var det 20.000 mennesker som mottok månedlig økonomisk kompensasjon for tapte inntekter. Derimot hevdes det at kompensasjonene ikke er høye nok til å dekke fiskernes utgifter. Selv om fisket er gjenopptatt, sliter hele regionen i følge Akvaplan-NIVA og NORUT med renommé-effekter: Dette rammer også fisk som er “landet” i Galicia, men fisket av spanske fiskere andre steder, f.eks. i Irland!

North Cape (USA, 1996)
Etter North Cape-ulykken uten for østkysten av USA i 1996, ble 8-9 millioner Amerikanske hummer drept av fuelolje (diesel) som ble nedblandet naturlig i vannmassene nær land. De høye konsentrasjonene av oljestoffer i vannet virket bedøvende på hummeren, eller drepte dem momentant. De ble deretter skylt på land. Dette utslippet ga også dødelige effekter på skjell.

Braer (Shetland, 1993)
5. januar 1993 forliste oljetankeren Braer utenfor kysten av Shetland, og slapp ut 84.000 tonn Gullfaks råolje. Gullfaks-olje er spesiell, i det den har evne til å synke til bunns, noe som gjør den til et potensielt problem på sjøbunnen. Værforholdene var også svært uheldige. Vinden hadde sterk kuling/orkans styrke, noe som reduserte oppsamlingsmuligheten og økte nedblandingen av olje i vann. I tillegg ble det brukt dispergeringsmidler. På overflaten var det bare et lite oljeflak nær vraket. Pga. vinden virvlet sedimentene opp, og kom i kontakt med oljen, partiklene med olje sank deretter til bunns. Etter Braer-grunnstøtingen sank 35-40 % av Gullfaks-oljen til bunnen (2-100 meters dyp), i et område som var 4 000 km2 stort. Den sedimenterte oljen utgjorde et problem i lang tid for fiskerier som utnytter bunnlevende ressurser.

Det ble observert ikke-dødelige konsentrasjoner av olje i vevet (PAH) hos store mengder oppdrettsfisk på vestsiden av Shetland (The Scottish Office 1993). Omlag 20 % av oppdrettsanleggene for laks ble truet av oljen. Denne opphopningen av olje i fiskekjøttet (bioakkumulasjon/bioakkumulering) er ikke varig, og etter noen uker var konsentrasjonene i vevet på vei tilbake til bakgrunnsnivået i takt med at oljen i vannet avtok. All oppdrettsfisken ble besluttet slaktet og 2 årsklasser (1991 og 1992) av laks ble besluttet destruert. Omsetningsforbudet ble opphevet etter 1 år.

Utslippet hadde svært liten påvirkning på villfisk i området, og restriksjonene på fangst av villfisk ble opphevet etter 3 måneder. Man observerte ikke effekter på veksten på sildelarver (10-30 mm) i oljeforurensede områder.

I tråd med at mye olje nådde sedimentene, varte effekten lenger ved bunnen, og begrensinger for skalldyr ble opphevet gradvis (senest i 2000, 7 år etter forliset). Hummer som graver (Nephrops) forble forurenset av olje i over fem år, mens hummer som ikke graver seg ned (Hommarus) skilte ut PAH-forurensningen i løpet av en måned.

Det er i følge Akvaplan-NIVA og NORUT ikke observert langtidseffekter på markedsandelene for eksport av fisk fra Shetland etter Braer, verken i form av reduksjon av Shetlands andeler, eller i form av økning av norske andeler.

Gulfkrigen (Arabiske Gulf, 1991)
I januar-mars 1991 ble antatt 1 770.000 tonn arabisk råolje sluppet ut i den Arabiske Gulf (Persiabukta) som en del av krigføringen mot Kuwait. Vindforholdene gjorde at oljeflaket holdt seg langs kysten av Kuwait og Abu Ali-øya. Man har antatt at 10% av oljen ble løst i vannmassene, 40% fordampet, 15% strandet i Saudia-Arabia, bare 10% ble tatt opp i Saudia Arabia, mens 25% fikk en ukjent skjebne i miljøet. Arabisk olje er svært mye tyngre enn f.eks. Nordsjøolje, noe som påvirker sterkt hvordan oljen oppfører seg i miljøet. På grunn av de skjermede værforholdene i området forventes at oljen vil være på strendene i Saudi-Arabia i lang tid.

Rekebestanden, og dermed rekefisket, led store tap som følge av hendelsen. I 1992 ble gytingen redusert med 99 %, og rekebestanden selv redusert til 27 % av hva den hadde vært før krigen. Reduksjonene på rekebestanden er antatt å skyldes at det ble svært høy dødelighet av egg, larver og yngel på grunn av oljepåvirkning i gyteperioden, høy dødelighet av voksne reker, utvandring av voksen bestand, samt overfiske av voksne og yngel. I tillegg ga oljebrannene på vannet og røyken redusert vanntemperatur og lystilgang. Effektene på denne bestanden viser hvor komplekse miljøeffekter kan være.

Amoco Cadiz (Bretagne, 1978)
230 000 tonn arabisk (Kuwait) råolje ble sluppet ut langs kysten av Bretagne da tankeren Amoco Cadiz gikk på grunn i 1978, og forårsaket store skader i et stort område av kysten. De biologiske skadene på bunn-nære krepsdyr var relativt store. Man antar at en årsklasse av flatfisk ble redusert som følge av utslippet. Det ble observert svikt i omsetning i de fleste primærnæringer i hele Bretagne, som følge av irrasjonelle markedsreaksjoner. Til og med kål fra Bretagne-området var usalgbare i en periode etter hendelsen.

Torrey Canyon
Etter Torrey Canyon-forliset ble oljeflaket sprayet med datidens meget giftige dispergeringsmidler, noe som den gang gjerne var giftigere enn selve oljen. I dag stilles langt strengere krav til dispergeringsmidlenes miljøegenskaper. I området der dispergeringsmidlene ble sprayet på, døde 90 % av eggene til sardin. I et stort omkringliggende område, døde 50 % av sardineggene.

I perioden mens utslippet var i nyhetene, falt fiskesalget på markedene i Paris med 50 %, til tross for at det ikke var fisk til slags fra de fysisk berørte områdene.

Exxon Valdez (Alaska, 1989)
24. mars 1989 strandet tankeren T/V Exxon Valdez på Bligh Reef i Prins Williams Sundet i Alaska. I løpet av 6 timer etter grunnstøtingen lakk det ut 37 000 tonn North Slope råolje. Oljen holdt seg i oljeflaket lenge nok, og værforholdene, med en vårlig kuling/storm og kyststrømmen, førte til at 41 % av oljen strandet og sølte til 2400 km kystlinje i Alaska. De biologiske effektene av dette sølet er godt studert. På høyden av oljevernaksjonen var 11 000 mennesker, 1 400 fartøy og 85 fly/helikoptere i aksjon for å samle opp olje og rense strender. I strandrensingen ble varmt vann benyttet for å spyle rent store strekninger av strendene, men dette hadde negative konsekvenser på strandlevende organismer. I tillegg ble oljen “spylt” nedover i massene på grusstrender, slik at oljen fikk lenger oppholdstid. Den aggressive opprenskningen førte til at strandsamfunn på hardbunn brukte lengre tid på å restituere seg enn de ellers ville gjort. Mye silt ble også vasket bort ved denne behandlingen, noe som gjorde at re-etableringen av skjell ble sterkt hemmet.

Det har vært mye kontroversialitet mht. effektene av utslippet på fiskebestandene. Noen studier hevdet at produktiviteten av pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) sank der hvor eggene ble lagt på oljetilsølt grusbunn, mens andre ikke fant forskjell mellom forurensede og ikke forurensede områder. En studie viste klare effekter på sildeegg under klekking og på nyklekkede larver. Oljeeksponering etter utslippet kan ha vært en mulig medvirkende faktor da økt sykelighet førte til kollaps av sildebestanden i Stillehavet, selv om andre faktorer også kan ha spilt en rolle. Silde- og laksefiske ble avstengt i hele 1989, inkl. de uberørt deler av Prince Williams Sound. det var restriksjoner i fisket også i året etter på tross av at det bare var restmengder av olje på enkeltlokaliteter.

Ixtoc I-utblåsningen 1979
I en undervannsutblåsning fra Ixtoc I-plattformen, som varte fra juni 1979 til mars 1980, ble 350.000 tonn råolje ble sluppet ut i Mexico-gulfen. 80 km kystlinje i Texas, 800 km fra utslippstedet, ble forurenset i alvorlig grad. Dette utslippet viste hvordan undervannsutblåsninger kan føre til at oljen føres langt fra utslippstedet ved undervannstrømmer ol. Til tross for at dette var verdens nest største oljeutslipp til dags dato, var miljøkonsekvensene forbausende små. USA og Mexico sitt rekefiske, som utgjorde 230 millioner USD, unngikk langvarige skader.

Andre utblåsninger
Ved Ekofisk-utblåsningen i 1977 ble det sluppet ut 20.000-30.000 tonn Ekofisk olje. Piper- Alpha (Nordsjøen, 1988) var en gass-utblåsning, den ga dermed mindre effekter i havmiljøet.

Historiske hendelser viser at det er svært forskjellige miljømessige følger, avhengig av oljetype, vær og tidspunktet for utslippet i forhold til ressursenes sårbare perioder, samt fangstperiode eller tidspunkt i en havbruksenhets syklus. Det er ikke umiddelbart noen kvantifiserbar sammenheng mellom størrelsen på utslippet og effektene i miljøet, selv om et stort utslipp gir større konsekvenser enn et lite hvis omstendighetene er like, kan man ikke fastsette noen tallmessig sammenheng mellom antall tonn utsluppet olje og antall døde dyr, reduksjon i fiskebestanden eller lignende.

Referanser:

Andre faktaark:

Kilder til oljeutslipp
Oljens skjebne i miljøet etter utslipp
Oljens virkninger på fisk
Oljens virkninger på krepsdyr
Oljens virkninger på skjell
Erfaringer fra oljeutslipp
Aktørenes rolle under en hendelse
NOFOs rolle under en hendelse
Kystverkets rolle under en hendelse
IUA-enes rolle under en hendelse
Tiltak for å begrense skadevirkninger
Dokumentasjon
Prøvetakning for dokumentasjon

Ta en titt på disse sidene, så vet vi mer hva vi diskuterer..

Hvor kommer oljeforurensning i havet fra?

Gjennom de siste tiårene har estimatene over størrelsen på de globale utslippene av olje til det marine miljø variert. I 2002 ble det utgitt oppdaterte tall for fordelingen på ulike kilder til utslippene (se referanseliste).

Til tross for at oljevirksomheten og oljeproduksjonen har økt i de senere årene, er de akutte utslippene fra petroleumsproduksjon og skipsfart redusert i de senere årene pga. strengere regelverk, bedret sikkerhet og teknologiforbedringer. Under oljeproduksjon slippes det ut olje via såkalt produsert vann. Disse utslippene er regulert i utslippstillatelser som gis av Statens Forurensningstilsyn.

Hele 70 % av oljeutslipp til verdenshavene stammer i dag fra de såkalte “diffuse kildene” som utgjør avrenning, landbasert virksomhet, forbruk av olje osv. Disse kildene er vanskelige å kvantifisere. De største mengdene olje fra slike utslipp finner man nær urbane områder eller ved landanlegg. Forbruket av olje øker, og utslippene vil derfor variere av brukernes vaner mht. utslipp og avfallsbehandling.

De totale utslippene av olje til det marine miljø angis nå å være 1 300.000 tonn på verdensbasis.

Se også Faktaarket: Erfaringer fra noen akutte oljeutslipp i historien.

Prosentvis fordeling av kilder til olje i havet.

Kilder til oljen:
% av totale oljeutslipp

Kloakk/landbaserte utslipp
50

Transport
24

Atmosfære
13

Utlekking fra formasjoner, og andre naturlige kilder
11

Offshore produksjon og –leting
2

Referanser:

Veldig bra innlegg fra Tommy Larsen. De historiske fakta viser både at man har lært av hendelser og er på riktig vei, men også at det er en risiko som må taes alvorlig. Tiltak og forbedringer er fremdeles viktig, og ikke minst beholde fokus på hva som kan skje. Vi mennesker har to svakheter; forbedringer kommer stort sett kun etter alvorlige hendelser isteden for god planlegging, og når vi mister fokus på kontinuerlig forbedring så øker faren for nye uhell ved å overse risikoen – m.a.o. slurv. Det er desverre menneskelig, og årsaken til at det skjer ulykker.

Til Merkur; fortsett kampen for bedre oljevernberedskap lang kysten. Skulle det være slik at Lofoten og Vesterålen ikke åpnes for oljeutvinning, så er kampen for beredskap fremdeles like viktig. Fortsatt vil skip gå langs kysten. Man skal heller ikke la noen industri få anledning til å drive virksomhet uten kontroll. Det gjelder like fullt fiskeri-industrien og annen industri. Hadde landbasert industri hatt samme HMS regelverk for oljeindustrien måtte nok til og med fiskemottakene ha gått en ny og kostbar hverdag i møte.

Å ta vare på miljø er ikke en ensidig sak, men en viktig sak hvor alle må bidra.

Ikke glem at vi har havstrømmer så de feltene som vil ramme Lofoten er jo allerede i produksjon! Så oljevernberedskap er helt i høysetet!
Men er det at en journalist spør virker denne i dårlig vær? En avdekking om at lensen ikke virker? Da det ikke er prøvd ut?

Joda, jeg har studert fysisk oseanografi, fiskeribiologi, fiskeriøkonomi og markedsføring i tillegg til å ha vokst opp i fiskebåten og alltid vært interessert i det marine livet, så jeg er fullt klar over de havstrømmene som er i våre havområder. Hvorfor er det ikke noe fokus på de havstrømmene som vil kunne føre et evt utslipp på Haltenbanken rett mot Lofoten..? Hva med malmtrafikken i Vestfjorden..? Et evt utslipp utenfor Lofoten vil nok i svært liten grad ramme kysten her nord i samme grad som Langesund-fadesen. Det som er veldig viktig i denne sammenheng er å ha en bemanning (evt loser/kjentmenn) ombord på fartøy som trafikerer de nære kystområdene, i tillegg til noen lovjusteringer om bergelønn og forsikringsordninger, som kanskje vil være med å gjøre det litt mindre skummelt for enkelte navigatører å ta kontakt for assistanse, når de får problemer langs kysten vår. På seismikkskip som opererer i Australske farvann blir hele det maritime crewet byttet ut med Australske sjøfolk, og rederiets kapteiner og chiefer er kun med som observatører fra rederiet. Noen som tror at det kan være en ordning for Norske forhold..?

Jeg har vært av nett noen dager.
Jeg har ikke for min del brukt oljeutslippet på Østlandet som eksempel på / mal for hva som eventuelt kan skje her oppe, selv om det er fristende.
Jeg har heller ikke påstått noen steder at oljevirksomhet foregår uten sikkerhet. Det jeg skriver er at sikkerheten langt fra er tilstrekkelig til at vi kan begynne å vurdere å bore nær land.
Ellers er det åpenbart andre enn meg her som har mer detaljerte kunnskaper om oljeutslipp i historisk sammenheng – og de fatale konsekvensene disse kan få for et kystområde!
Å flytte fokus over på risikoen ved slipstrafikken er ikke godt nok for meg, vi må kunne håndtere utslipp uansett hvor de kommer fra.
- Og det har vi åpenbart ikke en sjanse til i dag, nær kysten – i annet enn godvær.
Et enormt ansvar ligger på de ansvarlige myndigheter ang. dette, og det haster sant nok mest i forholdet til skipstrafikken.