1. Jeg har med interesse fulgt diskusjonen om oljeleting, og eventuell senere oljeproduksjon utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette, dels fordi jeg er opptatt av politikk og næringsliv, men også fordi jeg har tilknytning til Lofoten.

Jeg vokste opp i Moskenes kommune på 1950-1960 tallet, gikk på barne- og ungdomsskole på Reine og Sørvågen, men reiste hjemmefra i 1969 for å gå på økonomisk gymnas. Derfra bar det til Oslo for universitetsstudier. Jeg har bodd i Oslo siden 1972, men – jeg har i hele perioden etter 1969 og frem til at min mor døde i 2006 – vært minst en gang per år i Lofoten.

Min far var fisker, og jeg fikk godt kjennskap til yrket og de krav, muligheter og utfordringer dette yrket innebar.

2. Jeg har fulgt utviklingen i Lofoten, og i særdeleshet kommunene ytterst i Vest-Lofoten i denne 40-årsperioden, fra ensidig fiskerivirksomhet, og noe jordbruksvirksomhet, til utviklingen av turismen (som forsiktig startet midt på 1960-tallet).

Lofoten er i hovedsak kjent for fiskeriene og den storslåtte naturen, og begge deler er viktige ressurser å bygge videre på. Men hvordan har utviklingen vært i Vest-Lofoten i denne 40-års perioden. Hvor mange nye arbeidsplasser har kommet innen fiskeriene, og hvor mange arbeidsplasser er skapt innen turistnæringen – og hvor mange arbeidsplasser innenfor andre private næringer har blitt utviklet i denne perioden? Jeg kjenner ikke de eksakte tallene, men dessverre må jeg konkludere med et dette ikke er mange – og fortsatt er fiskeriene den store bærebjelken. I Moskenes kommune synes utviklingen å ha stått i stampe. Det er færre butikker der nå enn da jeg vokste opp, og folketallet er redusert i forhold til da jeg vokste opp. Veistandarden har blitt bedre, noe som har gjort det lettere for fiskerinæringen og turistnæringen å eksistere, men den store veksten har uteblitt. Et eksempel illustrerer utviklingen: En av de kjente og eldste væreierne i Moskenes kommune solgte sin del av fiskeværet med mange turistrorbuer i fjor, fordi innsatsen ikke stod i forhold til utbyttet. Været hadde da vært eid av samme familie i generasjoner.

3. Lofoten trenger etter min mening nye næringer for å utvikles videre, og hvilke muligheter foreligger så? En oljevirksomhet utenfor Lofoten ville åpenbart vært en kjærkommen mulighet, og ville – på samme måte i andre deler av landet der slik virksomhet foregår – skapt vekst og optimisme. Lofoten har også masse vind og store bølger, men hittil har dette ikke resultert i noen ny næringsaktivitet. Ingen ”rødgrønne” vindmøller eller bølgekraftverk er å se!

Er så oljeaktivitet/-utvinning utenfor bl a Lofoten den muligheten regionen har ventet på? Jeg tror svaret er ja. Ingen andre næringer peker seg ut på samme måte – og spørsmålet blir så: Skal denne muligheten gripes med ”begge hender”, eller må ”foten settes ned” allerede nå, fordi forholdet til fisk og natur er umulig å løse?

Venstresiden i norsk politikk, med miljøorganisasjonene i spissen, og i tillegg bl a Venstre, mener at disse næringene ikke kan leve side om side. Risikoen for uopprettelig skade på fiskebestanden og naturen ved et oljeutslipp tillater ikke det. AP avventer en konsekvensutredning før standpunkt tas. Høyre og FrP er for oljeleting og eventuell senere produksjon dersom slik aktivitet er forenlig med ivaretakelsen av fiskeriene og naturen.

Da oljevirksomheten startet i 1960 – 1970 årene, og for så vidt også senere og frem til i dag, har forholdet til fiskeriene og naturen vært drøftet og hensyntatt på en tilsynelatende betryggende måte. Uopprettelig skade på fiskebestand og natur kan neppe dokumenteres, og det har ikke vært et eneste alvorlig oljeutslipp fra oljevirksomheten i denne perioden.

4. La det være slått fast med en gang: Ingen vil vel at fiskebestanden og gyteplassene utenfor Lofoten og Vesterålen skal ødelegges av oljevirksomheten. Ei heller at sårbar natur skal ødelegges. Poenget er etter min mening at teknologien, slik vi kjenner den i dag, tillater at de tre næringene på en betryggende måte kan leve ved siden av hverandre.

Hvordan hadde Norges økonomi vært i dag dersom man ikke satte i gang oljevirksomheten i Nordsjøen for 40 år siden? Også den gang advarte miljøorganisasjonene og SV, og lagde skrekkscenarier! De tok feil, og den norske velferden har økt kraftig i disse etterliggende årene, takket være oljen.

Nei, da synes det nok større grunn til å være bekymret for skipstrafikken langs norskekysten, og den forurensingsfaren den faktisk innebærer. Ja, det er også stor trafikk langs kysten utenfor Lofoten og Vesterålen.

De som går mot oljeaktivitet utenfor Lofoten har så vidt jeg kan se ingen realistiske forslag til hvilke andre bærekraftige næringer som skal være med å utvikle regionen videre. Hadde de hatt det burde jo resultatene vist seg allerede nå. De har hatt god tid på seg. Lofoten og Vesterålen bør selvsagt fortsatt utvikles til en langsiktig bærekraftig og vekstkraftig region, og da representerer potensiell oljeproduksjon her en historisk mulighet, og definitivt ingen umulighet.

Oslo, 31.august 2009.
Karsten Stenersen