Takk for en meget innførende og ikke minst interresant artikkel, her var det ikke så mye fagprat som ikke kunne forstås.
Og jeg går ut fra at det du skriver er korrekt.
Da virker det jo meget forunderlig at man i det hele tatt fremtvinger dette nå med tanke på hval osv.
Jeg har sett hva en dynamittgubbe, gjør når den kastes på vann for å fiske, det var ikke noe vakkert syn. Og har vi råd til å drive disse forsøkene når konsekvensene kan bli så fatale som du her sier.
Det går helt på tvers av å være “miljøvennlige”, det grenser til det stikk motsatte nemlig “miljøkriminalitet” med myndighetenes godkjennelse.
Det er ikke mye “vett” i å spare på et stort “oljefond” til våre barn, barnebarn og barnebarnsbarn om vi gir dem et “dødt” hav.
Eller kanskje dette er en kalkulert risiko og fondet er vår tids “avlat” til kommende genrasjoner?
Jeg vet ikke, men det jeg vet, er at dette liker jeg absolutt ikke.!!! Vi blir jo direkte lurt opp i stry og ikke engang av “conmen” men av våre egne politikere.

God søndags eftermiddag. Jeg er nettopp kommet hjem fra en aldeles fin tur østover til Vestbygd i Løddingen kommune. Da jeg logget meg på og fikk tatt meg tid til å lese gjennom denne lange redegjørelsen om seismikk, så vil jeg si at det var en for meg god beskrivelse over hvordan dette foregår. Som marinemann var jeg med å slippe dypvannsbomber, både utafor Ferder og Andenes.
Ved Ferder fikk vi stort sett bare stor lyr. Men utafor Andenes fikk vi både torsk, sei, men mest uer. Dette ble det heldigvis slutt med. Men på tross av det jeg opplevde med dypvannsbomber, så er jeg ikke sikker på om vi skal legge i skuffen alt som vil virke negativt for å bygge vår fremtid. Det kan jo virke litt søkt å si at noe må vi gi for å kunne ha en brukbar levestandard. Vi kan ikke bare lukke øynene å håpe at det i fremtiden skal dukke opp noe som ikke vil gi noen miljøproblemer i en periode av livet. Det som må til er at storting og regjering setter i gang å bevilger nokk penger slik at det om noen år vil være mindre behov for både gass og olje. Problemet er bare, at vannkraftutbygging,vinnmøller
og utnyttelse av saltvannsstrømmer vil få problemer med
miljøværnerne. Forøvrig går det nokk noen år før alle biler, båter og fly går på strøm. Inntil videre må nokk olje/gass benyttes. Å. Skal dette forbruket da baseres på import? Hva vil det i såfall komme til å koste for bedrifter og den enkelte?

Et virkelig bra innlegg fra Jens H. om seismikk. Det er bra at folk som har vært med på denne type virksomhet står fram og forteller om hva de mener og har erfart rundt seismikkskyting. Det samme gjelder olje-/kjemikalisøl fra drifta av utvinningsplattformer/-fartøy. Det er slik dokumentasjon som gjør at vi som er skeptiske til oljeleting i sårbare havområder, kan få økt troverdighet rundt våre standpunkt.

“Et virkelig bra innlegg fra Jens H. om seismikk”

Er veldig enig med deg, Bjørn Kjensli; at fakta er det eneste som gjelder i en diskusjon som denne. Det eneste jeg reagerer på er at rosen kun er til de som kommer med innlegg på mot-siden. De gangene jeg har prøvd å legge fram fakta fra oljebransjen, har det blitt feid til side og tildels latterliggjort. Alle som belyser saken med fakta; ikke med synsing , antakelser og flåsete bemerkninger får herved tommelen opp fra meg ! – Både motstandere og tilhengere av olje i Lo/Ve.

Dette var en god artikkel om bruken av seismikk. Forklaringen av prinsippet bak seismikk virker riktig, og logisk sett skulle det være lett å tenke seg til at lyd med så høy energi er skadelig for det meste av livet i havet. Det er også lett å trekke parallellen til å fyre av en dynamittsalve – men det er vel ikke dokumentert fakta, men heller en påstand som ble til fakta inne i fakta om seismikk.

Det finnes kilder til informasjon om seismikk: http://en.wikipedia.org/wiki/Reflection_seismology samt artikler som bestrider at seismikk har en slik virkning http://vol.no/nyhet.asp?F=F&N=21267.

Handler debatten egenlig om fakta? Hva som er skadelig eller ikke? Hva som kan skje, eller ikke. Jeg regner med at det har vært skutt seismikk utenfor Lofoten før. Geologiske undersøkelser eks før bygging av Sløverfjordtunnellen? Finner ikke informasjon om dette, men det må jo har vært gjort slike undersøkelser i forkant. Var det debatt om skader på havlivet da?

Ja, jeg jobber i oljeindustrien. Men før påstandende om at jeg er forutinntatt; jeg er hverken for eller i mot oljevirksomhet utenfor Lofoten. Det ville ha vært gunstig for arbeidslivet og næring i Lofoten, men ikke til enhver pris hvis folket ikke vil ha det! Det som jeg reagerer på i denne debatten er bruk og ikke minst misbruk av fakta. “Fakta” som blir presentert med religøs overbevisning, og på en måte som kunne ha vært inspirasjonskilde for mange religøse sekter. Jeg har sett på at enkeltpersoner og miljøorganisasjoner har skremt vettet av en hel landsdel med såkalte “fakta”. De som argumenter i mot skremselspropagandaen med fakta, blir ikke møtt med motfakta – men påstander om å løpe kapitalistenes ærend, og være ute etter å rasere en landsdel for penger, osv. Effektivt våpen for å drepe en debatt, for ingen ønsker vel å bli kalt en landssviker…

Kanskje på tide å erkjenne at fakta egentlig ikke hører hjemme i debatten om oljevirksomhet i nord, uansett virker det som kunnskapen og fakta har allerede tapt kampen. At det er for sent å tro på en fordomsfri og åpen diskusjon basert på kunnskap.

Honør til forfatteren for å bruke fakta, selv om jeg føler at fakta her er brukt for å underbygge en mening – mer enn å gjøre seg opp en mening basert på fakta…

Når det er sagt så synes jeg at seismikk er såpass omstridt at det fortjener en grundig diskusjon, da det er usikkerhet om skader på marint liv. Debatten bør iallefall v’ære en oppfordring til myndigheter og leteselskaper om å utvikle alternative metoder, f. eks magnetfelt.

Artikkelen tyder nok mye i underbyggelse av en mening. Det går ganske klart fram. All skepsis er sunt men skal man forholde seg til eksakte fakta om seismikk kan man finne disse gjennom de forskningsrapporter som allerede er utarbeidet om emnet og forholdene opp mot fiskeri av bl.a. Det Norske Veritas samt Havforskningsinstituttet etc. Disse rapportene kan man bl.a. lese i følgende linker:SFT samt DNV rapport
Dette er den fremste forskning som fins i dag på området, og det er det den norske stat støtter seg til når der skal vurderes om seismikk er skadelig eller ikke. Synsing forekommer nok fra en rekke hold, men for de som ønsker å sette seg inn i fakta anbefales disse rapportene. Heldigvis fortsetter forskningen på dette området som på så mange andre områder, og i år har HI vært involvert parallelt med den skytingen som har foregått utenfor Lofoten og Vesterålen. Etterhvert vil nok resultatene foreligge også fra disse.

FAKTA OM SEISMIKKUNDERSØKELSENE som foregår utenfor Lofoten og Vesterålen – også nå i sommer er :.. At nåværende regjering (Ap,Sp,Sv-i tilfelle noen har glemt det)- har bestemt at disse områdene skal kartlegges i forkant av revideringen av forvaltningsplanen Lofoten-Barentshavet i 2010, i statlig regi!!
Polemikken angående skadeligheten av seismikk er i så måte nesten uinteressant i denne politiske sammenhengen.
Risikoen er akseptert i over 40 år allerede, og vi er blitt verdens rikeste land i mellomtiden.
Selv Sv har jo akseptert dette, både med å bruke oljepengene, samt ved å kompromisse i regjering om seismikkskyting i LoVe.- At partiene later som om de er olje motstandere og fraskriver seg dette ansvaret er jo nesten latterlig.
Det mest rederlige i så måte er jo å ta innover seg disse politiske realiteter, noe som betyr å stoppe seismikkskytinga med en gang.
Det vil nok neppe skje, men det er nå rart, synes jeg, at media og offentligheten lar dette gli forbi så lett..
Jeg synes kanskje også at seismikk og oljeleting ikke er det aller beste for våre områder i fremtiden, hva vet jeg, men jeg synes alltid det er skummelt når noen taler skråsikkert med 2 tunger.
Det redeligste hadde vært at dagens regjeringspartier hadde tatt et klart standpunkt ift ressursene de ønsker å satse på i fremtidens LoVe, og tilfører ressurser og politikk for å ivareta satsingen. Da hadde vi kanskje sluppet å sitte på vent i forhold til hva vi skal satse på i fremtiden, og hvor våre ungdommer skal flytte?
Har noen nevnt etablering av ressurs – utviklingsfond i LoVe?
Partiet Høyre har! noen andre?

Hvorfor skal seismikk alltid skytes fra overflata? Er det ikke mulig å lage dypvanns-roboter som skyter fra havbunnen og ned i berget, etter at roboten har boret “sprengerøret” 4-5 meter ned i berget på havbunnen?

På den måten unngår vi å ødelegge deler av oppvekstmiljøet for fisken? Les mer om hva oljeselskapet North Energy tenker om dette, på min egen sone på Mitt Nord-Norge

Gjøres ting rett, så har vi plass til både olje, gass og fisk. Vi må kunne tenke begge veier, men samtidig sette krav til oljebransjen. Og kommunene i Lofoten og Vesterålen må få direkte inntekter av olje og gass utvinning, slik at risikoen med utvinning kompenseres innbyggerne i dette området.

Derfor må seismikk skytingen stanses umiddelbart inntil vi har teknologi innenfor seismikk på plass til dette.

Den teknologien din med boring og sprenging tar nok førsteplassen for faunakriminalitet i dette århundret. Hvordan tror du korallrevene langs kysten f.eks. vil se ut perforert av hull hver 25.meter med nærmere 300 000 linjekilometer seismikkskyting gjennomført, bare i augustmåneden på norsk sokkel i 2006.?!? Hva vil en slik ressursbruk koste bare i økte NOx utslipp??

Jeg forutsetter at du har satt deg inn i hvordan seismikkskytingen utføres i dag, og ikke minst OMFANGET av det pr. i dag på norsk sokkel ved å lese de to nevnte forskningsrapportene linkene fører til i innlegget mitt ovenfor grundig. Les gjerne også reportasjen i Skipsrevyen om Ramform Sovereign (PGS) som sammen med sitt søsterskip er verdens mest avanserte og effektive seismikkfartøy der hele 22 streamere kan taues samtidig. Noe som muliggjør større dekningsområde på kortere tid og dermed mindre miljøbelastninger. Tror nok det er her den største vinningen ligger framover. Korte og effektive kartlegginger med det beste utstyret som fins.

Forøvrig er jeg enig i at vi har plass til både olje, gass og fisk men at der skal stilles klare krav til lokal verdiskapning om utvinning utenfor LoVe er aktuelt OG at dette skal foregå på en måte der det ikke er til hinder for det fiskeriet som har vært drevet her i alle år.

Jeg påstår ikke å være en ekspert på seismikk, men det må vel være mulighet å da eventuelt senke disse streamerne, ned nært havbunnen for å ikke skyte fra overflata?

Kommer man nært bunnen og får sjokkbølgene ned i grunnen, i stedet ned gjennom hele vannsøyla der fisken står (foruten Uer) så bør det vel redusere miljøskadene betraktelig.

Og jeg mente nok ikke sprenging med TNT i disse rørene, jeg mente mekanismer som sender lydbølger ned gjennom disse rørene. Da blir det noe helt annet med korrallrevene som du nevner.

Et borehull bør vel da kunne dekke noen hundre kvadratmeter kartleggingsone. Men som sagt jeg er ingen ekspert på seismikk, forsøker bare å se nye muligheter for å begrense miljøpåvirkningene på.

De finnes annen teknologi når det gjelder seismikkskyting. Se på denne artikkelen i Helgelands blad:
http://www.hblad.no/nyheter/article149326.ece

Hermann Falch-Olsen: Om du også leser DNV rapporten “Effekter av seismiske
undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr” vil du nok også se at denne nye metoden allerede er omtalt. (Avsnitt 3.4). Som du vil se går det fram en del begrensninger på elektromagnetisk seismikk, bl.a. minimum havdybde samt maksimal reservoardybde som gjør at den ikke kan benyttes overalt.
Håper at de som debatterer i denne tråden faktisk gidder å lese det som er tilgjengelig av dagens viten på området innen allerede utført forskning samt på hvilken måte norske myndigheter nyttegjør seg denne forskningen og også viderefører den på dette området.

K.M., helt enig, håper debattanter tar seg tid til å lese alt, og ikke bare det som passer den enkeltes syn!

Per-Vidar; Synes det er veldig bra at du kommer med alternative forslag! Selv om ikke alt er gjenomførbart så må det aldri stoppe nye idèer og forslag. Hvis alle som kommer med idèer skal bli klubbet ned og så kommer vi oss aldri videre.

Noen liker å slå i bordet med “fakta”, men har ofte ingen alternative forslag. Man kan gjerne motargumentere så lenge man ikke er mer ute etter å vinne debatten enn å få fram nye idèer.

Det finnes ALLTID alternativer, selv om de ennå ikke er oppdaget. Kritikk og debatter kan være med på å fremskynde utviklingen av ny teknologi. Ikke glem at både oljeselskaper og leteselskaper har sterk fokus på kostnader. De vil heller ikke være selvdrivende i utvikling av ny teknologi så lenge den eksisterende fungerer og ikke påfører selskapene ekstra kostnader. For å utvikle ny teknologi må presset komme utenfra; myndigheter og folkekrav! Ellers skjer det bare ikke.

Det samme gjelder generelt for oljeproduksjon, og egentlig all industri. Det er fullt mulig å drive olje- og gassutvinning med både nullutslipp (altså ikke null skadelige utslipp, men den opprinnelige betegnelsen nullutslipp) samt ha minimal risiko med både leting, boring og drift. Problemet er at det koster, og selskaper trenger insentiver for å ta i bruk både eksisterende teknologi og å utvikle ny teknologi.

Store selskaper har 2 målsetninger; størst utbytte for sine eiere, og minimere kostnader! Det er realiteten. Men ikke glem at det er vi som som setter betingelsene for all næring, og kan sette krav, helst uten vikarierende motiver.

En ekstra kommentar på teknoloig… Nær havbunnloggign kan faktisk ha noe for seg. Man har forskjellige loggemetoder som brukes i brønner; som blant annet baserer seg på lyd (sonic log), eller magnet felt (MR) osv. Pr i dag så når de sikkert ikke dypt nok ned i formasjonen, men kan absolutt ha potensial for videreutvikling. Hvis vi virkelig ønsker olje- og gasstuvinning i nordområdene så må det gis støtte både fra myndigheter og private til forskning på bedre metoder. Hvor er universitetet i Tromsø i debatten? Eller andre forskningsinstitutter? Her er det nyttige prosjekter for dere, kom på banen nå!!!

Oppfølging av innlegget ang “Seismikk er hard belastning for livet i havet!” og alternativer. Jeg takker for alle tilbakemeldingene på dette innlegget og ser at det kommer fram mange ledetråder til mangt og mye som jeg ikke har visst om tidligere.

Det er noen alternativer til “slepe-seismikk” men de tar generelt mye lengre tid for å kartlegge samme areal og volum, i områder om ikke har blitt kartlagt eller boret i tidligere. Slepe-seismikk har et stort “fortrinn” i at det er mange sensorer (mikrofoner i kablene) og meget kraftige sjokk-bølge kilder som trenger langt ned i geologien. Mikrofonene (sensorene) i kablene skal fange opp lyden som først går gjennom havet for så å kanskje gå 6 til 10 Km neg i geologien for så å returnere mer eller mindre samme vei, da sier det seg selv at det er meget viktig å ha kraftig sjokk-bølge kilde, seismiske kanoner.

Dersom et mindre område skal kartlegges nøyaktig uten å bore så vil det være naturlig å supplere “slepe-seismikken” med bruk av elektromagnetisk kartlegging for å detektere eventuell vann/olje kontakt for å styrke/svekke hypotesen om driv-verdige foremomster, og eventuelt gjennomføre nye runder med “slepe-seismikk” med en annen retning på seilings-mønsteret sammen med “sjøbunns-kabel seismikk”.

Sjøbunns-kabel seismikk består i å legge seismiske kabler på havbunnen, flere i parallell som blir koblet opp til et fartøy eller bøye som logger de seismiske bølgene, mens et annet “skytefartøy” sleper en seismisk “sjokk-bølge kilde” mer eller mindre lik den man bruker for ren “slepe-seismikk”,men for å kompensere for at kablene er stasjonære så må det skytes mer og tettere i området for å få samme observasjons-tetthet før kablene flyttes.

Dersom det er boret en oljebrønn, eller innimellom at det bores, så kan det senkes en vertikal seismisk “kabel” i borehullet og logge signalene fra denne mens et fartøy sleper en sjokk-bølge kilde i ulike geometriske mønstre i området rundt riggen. I dette fore går det mye skyting relativt til et gitt punkt, slik at et konsentrert område blir ganske “gjennombomba” i forhold til “slepe-seismikk” som beveger seg hurtigere over et større område.

For seismikk som foregår på land så har det blitt utbredt å bruke sterke vibratorer, gjerne to eller flere i sammen, for å skape de seismiske bølgene som vil bli oppfanget av de seismiske sensorene/geofonene (tilpassede mikrofoner/akselerometere som måler den seismisk akselerasjonen i tre akser som er plassert vinkelrett på hverandre, mye likt hvordan seismiske bølger fra et jordskjelv måles/detekteres).
Vibratorene er ikke helt ulike de maskinene som brukes for å komprimere masse på byggeplasser, men som er spesiallaget for å lage et signal med en nøye spesifisert signatur (frekvensinnhold og styrke). Men igjen så tar denne metoden per i dag mye lengre tid enn slepeseismikk. Vibratorer vil ikke skape sjokkbølger, men en lavfrekvent intens vibrasjon i kontakt med underlaget. Det fordrer at vibratoreren flyttes rundt på mange punkter og kan igjen komme i konflikt med sårbare miljøer. Seismikk i den ene eller andre formen er i det hele tatt belastende for det naturlige miljøet på det stedet som blir besøkt.

Jeg stiller også spørsmål hvordan de faglige etatene har kartlagt skadevirkningene, det kommer ikke klart fram i dokumentasjonen, det er lite metode-beskrivelse samt lite beskrevet om omfanget av undersøkelsene. For skreien vil jo egg og larver være ganske konsentrert i enkelte volumer i havet, mens andre volumer vil være “tomme”. Det snakkes f.eks. i rapportene om dødligheten for larver/egg 2.5 meter fra kilden, men en seismisk kilde består av mange enkeltkanoner som er arrangert i et oppheng som er ca 20m langt og 24 meter bredt. Enkeltkanonene vil være mindre enn 2.5 meter fra hverandre, og således føre til total ødeleggelse i et areal (20+5)*(24+5) kvm og så pluss minus 2.5 meter i dybden, altså et ikke ubetydelig volum for et enkelt “seismisk skudd”. Det er ikke lyden som skader individene, men det er sjokkbølgen som ødelegger organer/cellestrukturer i en levende organisme. En organisme kan kanskje overleve men kanskje ikke være i stand til å “jakte” på føde i lang tid etter kontakt med seismikk-skytingen. Det kan bety et være eller ikke være for en organisme med liten tilgjengelig “beitesesong”, men kanskje ikke bli telt med av forskere som kun ser etter helt døde organisme, tenk en fisk uten intakt balanseorgan/svømmeblære eller dybdefølelse.

Har vi egentlig så fordømt dårlig tid i å kartlegge ressurser som har ligget der i millioner av år, hvorfor skal vi ta mål av oss til å kartlegge og pumpe opp det meste som måtte finnes, for så å fortelle kommende generasjoner at de må finne på noe nytt for å transportere seg eller holde varmen. Dette er betinget av en forfeilet bedriftsøkonomisk tankegang uten at vi besitter nødvendig innsikt i naturgitte forhold. Hele nordområde fremstår som et område vi må forske på for å begynne å skjønne hva vi har gjort de siste par hundre år for å forykke balansen, forskningsinnsatsen står ikke i stil til behovet og ligger alltid på etterskudd i forhold til kommersielle krav om å gi “velsignelse” til ulike aktiviteter. Tenk om forskningen og tolkingen og formidlingen av resultatene hadde fått samme midler og prioritet som har blitt pløyd ned gjennom det militære nærværet gjennom den kalde krigen.

Nå for tida “gjenoppfinner” vi vindkraften som før 1900 tallet nesten sto for all energi innen langtransport.

Vi har åpenbart mye bølge-energi i Norge, norsk forskning på bølge-forskning ble lagt ned da store bølger ødela det første bølge-kraftverket vårt, skulle ikke dette heller øke iveren på å bygge flere og mer solide anlegg i og med at det første viste seg å bli ødelagt av for stort energi-innhold i den kilden som ble prøvd å utnytte. Bølgekraft-verk kan skjules og bygges inn i vår kyst på en “nesten” naturvennlig måte.

Solenergi kan med fordel benyttes i mye større grad for oppvarming av bygg uten å gå omveien om solcelle-paneler, selv på våre breddegrader. Tenk på fotosyntesen, hvilket energiopptak den står for hver “grønne” dag i året. Naturen prøver å vise oss vei, men vi nekter å se potensialet og gjøre det på en bærekraftig måte.

Vi kan satse på kollektivtrafikk den dag i dag, og gjøre den langt billigere og mer tilgjengelig enn tilfellet er i dag, den kan med fordel gjøres gratis for lokal-trafikk.

Tenk på all gassen som flammes 365 dager i året fra olje-installasjoner i fattige oljeland om ikke behersker gass-foredling, hele VestAfrika kysten er opplyst om natta av flammer fra rigger som kvitter seg med den “brysomme” gassen (sammen med en god del olje ut fra soten på dekk å dømme) døgnet rundt året rundt. Kanskje energiselskapene bør tilby seg å ta vare på gassen som allerede er brakt til overflaten framfor å lete etter nye “uoppdagede” reservoarer.

Alle med eldre kjøretøyer/fartøyer bør få støtte til å installere drivstoff-gjerrige og lite forurensende motorer eller hybrid-drift, det kunne gies mva-fritak og gratis resertifisering av installasjoner for den enkelte.

Ingenting er gratis bedriftsøkonomisk, men det kan ihvertfall gjøres innenfor de rammer og betingelser vi disponerer i dag uten å tape noe samfunnsøkonomisk med den rette framgangsmåten.

Det å gjennomføre seismiske undersøkelser er uten tvil en merbelastning på miljøet i havet, og særlig for oppvekstområder til en av de få gjenværende forholdsvis store matfiskeartene på verdensbasis. Vi kan ikke spise oss mette, eller være med på å mette verden med olje og gass, fisk er en mye mer verdifull ressurs på sikt.

Jeg kan ikke se at det kan være en sameksistens mellom utvinningsaktivitet og fiskeri med dagens tekniske løsninger og vårt underutviklede syn på miljø og natur.

Miljøet utenfor Lofoten og Vesterålen er for tøft for teknologien og fiskeressursene for sårbare dersom det oppstår flere samtidige uheldige hendelser i samme tidsrom.

Seismikk er den første aktiviten i en hel rekke som utgjør et truende og skremmende og ødeleggende fremmedelement for et sårbart miljø.

Det er ikke sånn at “tåler du den så tåler du en til”, vi må være føre var og ikke la utsikten til kortvarige økonomiske gevinster innenfor en teknisk sektor blokkere for å se behovet for de neste flere hundre år. Skreien vil smake like godt om 100 år eller 300 år dersom vi kan passe magemålet vårt nå og innse at det er vi som må ta “kostnadene” ved å endre livs-stil og valg av metoder som krever at vi forurenser vårt miljø.

Vi er alle astronauter som befinner oss ombord på et unikt “romskip” kalt Jorda, og vi er gitt så mange gode betingelser som vi bare bør vedlikeholde og ta vare på for å kunne fortsette ferden videre uten større besvær eller bekymringer, de bekymringene vi har er i stor grad skapt av vår egen grådighet i å “bruke opp” ressurser og muligheter i et altfor oppdrevet tempo slik det ser ut per i dag.

La oss la være å kartlegge områder i en tid da vi har råd og ikke minst teknologi og kunnskap til å la være, kanskje vi kan bruke disse ressursene til å “starte på nytt” og legge grunnlaget for noe som heller kan sameksistere med og styrke det som er levedyktig i dag.

Jens, hvis jeg tolker deg rett så er overflate slepe-seismikk mest effetivt og behøver minst skyting, for å fungere. Er det ikke da mulig å slepe kabelene i nedsenket tilstand rett over havbunnen, og skyte derifra ned i grunnen.

Blir selvsagt flere skudd i og med at man ikke dekker så stor område. Men kan man ikke da benytte langt mindre styrke på skuddene, og siden man skyter rett over havbunnen, så sparer man de ømfintlige torskelarvene, som svever høyt oppe i overflata?

Har jeg rett her eller?

Til dere som trykker OP til sitt hjerte som den store formidler av fakta har jeg et lite tips.

Dette er Internett, det er det mediet som pr. idag som er mest tilgjengelig for alle. Dette er det mediet hvor man kan finne oppskrifter på hjemmelagede bomber, innkludert atombomber. Dette er det mediet som flyter over av såkalt fakta om alt og alle. Her kan man finne alt man behøver for å produsere "fakta " om det aller meste.

Bortsett fra noen fancy utregninger og fikse tall kan jeg ikke finne noen fakta i OP. Resten er bare synsing og personlige meninger, noe vi alle har den ene eller andre veien.

Dette for eksempel:
“Miljøet utenfor Lofoten og Vesterålen er for tøft for teknologien og fiskeressursene for sårbare dersom det oppstår flere samtidige uheldige hendelser i samme tidsrom.”

Nostradamus anyone?

Og dette:
“Skreien vil smake like godt om 100 år eller 300 år dersom vi kan passe magemålet vårt nå og innse at det er vi som må ta “kostnadene” ved å endre livs-stil og valg av metoder som krever at vi forurenser vårt miljø.”

Dette kalles spekulativ synsing, ikke fakta.

Og dette:
“Alle med eldre kjøretøyer/fartøyer bør få støtte til å installere drivstoff-gjerrige og lite forurensende motorer eller hybrid-drift, det kunne gies mva-fritak og gratis resertifisering av installasjoner for den enkelte.”

Javisst ja, selvfølgelig. Og er det ikke rart at slike virkemidler ikke er tatt i bruk. Nei de politikerne de politikerne………

Dette er favoritten min:
“Det å gjennomføre seismiske undersøkelser er uten tvil en merbelastning på miljøet i havet, og særlig for oppvekstområder til en av de få gjenværende forholdsvis store matfiskeartene på verdensbasis. Vi kan ikke spise oss mette, eller være med på å mette verden med olje og gass, fisk er en mye mer verdifull ressurs på sikt.”

Helt enig her, vi sender “småbrosme” fra Moskenegrunnen til de som sulter og slår en mengde fluer i et smekk. Men det er vel ikke bra det heller, å slå ihjel fluer mener jeg.

Hva er “OP” ?

OP= original poster eller original post. Den som starter en tråd eller første post i en tråd.

Verre er det ikke :)

Jeg skulle kanskje holde meg unna denslags, men gammel vane er vond å vende. Disse diskusjonene på Origo er eneste Norsk-språklige forum jeg leser/poster på. Beklager.

Per-Vidar, svar fra Jens angående nedsenkede kabler og sjokkbølge-kilde. Det er en god tanke å få kilden unna overflaten for å minimere noe av skadevirkningen, men såvidt jeg vet blir det ikke benyttet.

Havbunnen kan være meget kupert å være vanskelig å følge, og det at utstyret slepes med en viss fart gjennom sjøen, oftest ca 5 knop, så er det stor strømningsmotstand på slepe/kontroll wiren som fester utstyret til skipet, det er vanskelig å få noe dypt nok uten å redusere farten ganske mye ned mot 1 til 2 knop. Og dybden på kabler og kilder bestemmer også frekvensresponsen og retningsvirkningen til kilde og hydrofoner. Dersom det blir lange/dype kabler å taue så vil skipet ha liten framdrift og stort drivstoff-forbruk.
Sjokkbølge-kilden trenger hele tiden påfyllig av trykkluft fra kompressorene også.

Jeg kjenner ikke alle aktiviteter eller metoder i bruk, og det er kjempebra at noen forsøker å tenke nytt og nyttig.

Angående Roald og OP (der lærte jeg også noe nytt, takk), trodde det var ObservasjonsPost.

Det er kjempebra å få tilbakemelding på OPen, tusen takk, men jeg tror ikke noen trykker den direkte til sitt hjerte uten å legge til sin egen erfaring eller kritiske sans. De aller fleste som bruker mediet på en seriøs måte er oppegående folk som ikke aksepterer noe som helst uten å vurdere det kritisk.

Ja, jeg synser en del, men jeg er også meningsberettiget og har mitt standpunkt, jeg mener ikke at vi kan gå i revers, men at vi bør nærme oss vår framtid på et kløktig vis uten å ytterligere forstyrre balansen i naturen som er vår framtid, nåtid og fortid, og særlig LoVe området, som det siste største verdifulle gjenværende uberørte området langs vår kyst.

Jeg baserer min OP på et 45 års levd liv og ikke et rent oppkok fra www.

Vi har den luksus-situasjonen i dag at vi ikke trenger å holde sulten ute av stua vår, og vi har tilstrekkelig kunnskap til å vite at vi ikke kan tillate oss hva som helst vis a vis naturen uten konsekvenser.Vi kan tillate oss å være lengre tid i en vurderingsfase og diskutere framgangsmåter og tempo. Jeg mener vi ikke kan sette i gang risikoprosjekter for at enkelte selskaper og direktorater skal opprettholde sine regnskapstall ute av rødt, men jeg mener det kan gjøres langt mer for å foreta en helhetsvurdering og flere undersøkelser for å kvantifisere eventuelle skadevirkninger. Det er viktig for et oljeselskap å vise til at det finner mer enn det utvinner. Direktørene kjemper en innbitt kamp for å opprettholde markedsverdien til sitt selskap.

Miljøalibiet som Oljedirektoratet baserer seg på er en forgangen DNV rapport som samler tråder fra mange ulike forskningprosjekt, såvidt jeg kan se inneholder denne rapporten mange antakelser gjort ut fra eksprimentelle kortvarige enkelt-forsøk, langt fra hva en fullskala-operasjon medfører over lengre tid i et sårbart område.

Helt konkret så mener jeg at det bør foretaes en så fullstending karakterisering av området, som skal kartlegges med seismikk, som mulig, med hensyn på marint liv, alt fra plankton til hval, i god tid før seismikken starter, allerede lenge før gyte-sesongen og til lenge etter at seismikken har opphørt, minst 6 måneder. Dette bør gjøres for å estimere den marine populasjonen og kvantifisere virkningene. Dette er vel og merke for det scenarioet vi er oppe i nå, der seismikk utføres trass i at det er stor motstand fra store grupper av brukere av området. Havforskningen for det aktuelle området, samt tilstøtende referanseområder, bør utføres av to eller flere uavhengige organisajoner med ulik tilknytting. Døgnprisen på et seismikk-fartøy ligger på fra 200 til 500 tusen USD, dollar. Dersom man matcher dette for forskning, så vil det nok være interesse fra flere organisajoner å delta.

Ja dette er mer synsing, eller mer korrekt mitt synspunkt, men det har jeg all rett til å ha og jeg farer ikke med usannheter, men jeg er meget kritisk til at en slik seismikk-aktivitet startes opp uten at miljø-konsekvenser har blitt kvantifisert for området såvidt meg bekjent. Jeg er lytter øre dersom prosjektledelsen har beskrevet denne med sin egne ord og undertegnet med sin egen signatur og gode navn og rykte. Og enda bedre vil være om disse personene kom på banen og var tilgjengelig for kommentarer og innspill. Det er ikke nok å etterlate en anonymifisert setning som referer til en lite relevant rapport, der grunnlagsmaterialet er anonymisert gjennom en henvisning til rapporter som ikke er tilgjengelig for allmennheten.

Det vi kan eventuelt sette lit til er at troverdige representanter står fram og garanterer for den miljøvurderingen som er utført, og der en annen kjent ekspertise har vært inne og bekreftet referanser med mer. All respekt for DNV, men det er mennesker bak dette arbeidet med sine oppdragsgivere også, og DNVs ekspertise er å utføre noe i henhold til en gitt kvalitetserklæring, som også setter bekrankninger for rapportens utforming med hensyn til tilgjengelige ressurser og annet. Det som er sikkert er at det eksisterer en sunn skepsis i store deler av befolkningen, og at det er egenopplevd erfaring og direkte kontakt med andre mennesker som primært teller, ikke antall rapporter som refereres til.

Direktorater og selskaper kan ikke opptre som stat i staten og tillate seg alt mulig utenfor demokratisk kontroll, og her mener jeg distriktets demokrati. En upopulær avgjørelse er nok enklere å ta når man sitter langt fra et scenario.

Så mange takk Roald for å være kritisk, men hva er ditt synspunkt, charte-blanche?! går det så går det?! vi står han av uansett?!, kom mer enn gjerne med hva din hjerne og hjerte forteller deg!

Jens; jeg synes det siste innlegget ditt var veldig bra! Det å stille kritiske spørsmål er helt uvurderlig i slike saker som dette, spesielt når fakta, følelser, rykter, sannheter og usannheter blandes i en eneste stor gryte. Hvordan klarer man å finne fram til i ett slikt kaos; jo, man stiller kritiske spørsmål og fremtvinger svar.

Sunn skepsis er veldig viktig. Man har også lov til å gjøre seg opp en mening og velge selv hva man baserer meningen på. Det kan være like gyldig å gjøre seg opp en mening basert på følelser, som på fakta så lenge man er ærlig om det.

Jeg synes også du har mange gode poeng i dette innlegget. Man bør jo huske på at selskaper er drevet av utbytte til sine aksjonærer og finansielle mål. Derfor har vi kontrollorgan som SFT og OD. Forskning og nyutvikling settes igang av tre årsaker; mindre kostnader, økt inntjening eller ekstern påvirkning. Med ekstern påvirkning mener jeg politikk, menneskelig og naturhensyn eller regelrette pålegg fra myndigheter. Her kan også myndigheter opptre med incentiver som bedre rammebetingelser – noe som bør være mulig når staten tar høye skatteinntekter fra oljeselskapene (noen som husker 99.9% i det siste?).

Seismikk er det som pr i dag skaper størst uro. Jeg er enig at flere fagpersoner bør delta i debatten og dele med sine erfaringer, og der hvor det fremdeles er tvil er det grunn nok til bedre undersøkelser. Nå har seismikkselskapene fått søkelyset mot seg, og har en jobb å gjøre for å spre innformasjon om det de driver med. En god oppfordring, forresten!

Det er noe som heter at hvis noen ikke forstår budskapet, er det ikke presentert på en god nok måte. Det kan også bety at bakgrunnsmaterialet ikke er godt nok.

…
Litt på sidelinjen… Jeg tenker på det paradokset at oljeindustrien i Norge er den som har skyld i at vi idag kan bruke tid og penger til å sloss mot den samme industrien. Den gode levestandarden, høye lønninger og støtte til organisasjoner som er i mot oljeindustrien er mulig på grunn av oljealderen. Norge var ett av Europas fattigste land før 1969 og Ekofisk. Kanskje jeg drister meg til å påstå at Norge hadde vært EU medlem nå uten oljen, og nytt godt av støtteordningene som ett fattig land?

Uansett; det viktigste privilegiet vi har fått i oljealderen er kunnskap og evnen til å stille kritiske spørsmål, noe fattige oljenasjoner ikke kan. La oss bruke det klokt.

Det er meget enkelt å stille kritiske spørsmål rundt petroleumsindustrien og dens virksomheter, deriblant seismikkskyting. Det er dessuten politisk korrekt i dag da miljøargumenter er en sak som virkelig får vann på mølla og man kan oppnå god kredit for i de fleste saker.
Derimot har de samme kritikere store problemer med å forklare hva som skal kuttes, og hvordan den økonomiske situasjonen i Norge vil bli uten oljeinntektene som totalt utgjør ca. 1/3 av statens samlede inntekter. Etterlyser her konkrete ting på bordet for hva som skal erstatte disse inntektene om leteboringen og åpning av nye felt ikke er aktuelt framover når produksjonen faller sterkt på eksisterende felt. Det handler faktisk om å ta ansvar for eksistensen av et fortsatt velferdssamfunn i landet. Eller hva er kritikerne villige til å kutte på i statsbudsjettet? For kuttene må nødvendigvis komme til å bli svært store om man ikke ønsker å åpne nye felt for utvinning i framtiden. Det er åpenbart mange som velger å overse denne konsekvensen i debatten her.

Det er en ting som K.M. overser glatt i denne debatten: Nemlig det faktum at debatten dreier seg om åpning av Nordland VI, VII og Troms II !
Jeg kan ikke minnes at en eneste en som har debattert er mot åpning ellers i norske områder, det er forresten åpnet store områder allerede hvis K.M. ikke har oppdaget det enda !
Jeg regner med at de områdene som er åpnet, og de områdene i Barentshavet som kommer til å bli åpnet for petroleumsvirksomhet vil sørge for inntekt til staten en periode frem i tid, så den “svartmalingen” om at det må kuttes i statsbudsjettet er nok ikke reell de første stortingsperiodene!

K.M stiller kritiske spørsmål til motstanderne av olje og gass utenfor LOVE. Ved å være motstander av oljeleting her, må man i følge KM anvise budsjettdekning for tapte inntekter. Men hvis man er for oljeleting, så har man visstnok ingen forpliktelse overfor konsekvenser på miljøet, klimaet eller fiskeriene. Da gjelder skitt, la gå! Nå vet vi ikke om det finnes olje utenfor LOVE, så det kan jo heller bli tap på statsbudsjettet enn gevinst for KM også!

Som jeg har skrevet tidligere, så klarer våre nordiske naboer seg ganske godt som velferdssamfunn uten olje- og gassrikdommer å høste av. Riktignok sliter de værre med finanskrisen enn oss, men velferdsmessig har de like gode samfunn som oss. Oljen har løftet kostnadsnivået i Norge 20-25% høgere enn i for eksempel Sverige. Dette vil endre seg når oljen fases ut og sjøl om folk ikke får store lønnsøkninger, så vil de kunne kjøpe mer for den inntekt de har. Dette vil bedre både stats- og kommunebudsjetter og styrke norsk næringsliv konkurranseevne over tid.

Ingen av motstanderne av oljeleting utafor LOVE er generelt i mot en viss oljevirksomhet i mindre sensitive områder. Så inntektene vil fortsette ennå et par 10 år om enn i mindre omfang om ikke oljeprisen øker enda mer. I tillegg har vi et pensjonsfond som gir en årlig avkastning som kan brukes, så noen katastofe står vi overfor i nær framtid.

Personlig håper jeg all ingeniørkunnskapen i oljesektoren kan fases over på fornybare miljøvennlige teknologi og energiproduksjon. Dette kan gi landet gode inntekter i framtida uten at investeringene trenger å være så gigantiske som i offshoresektoren. Samtidig vet vi at gassreservene er store og kan fortsette mye lengre enn oljevirksomheten. Uansett vil vi alle måtte forholde oss til et liv etter oljen og nå er faktisk tiden inne for å starte en slik prosess.

“Samtidig vet vi at gassreservene er store og kan fortsette mye lengre enn oljevirksomheten. Uansett vil vi alle måtte forholde oss til et liv etter oljen og nå er faktisk tiden inne for å starte en slik prosess.”

Kan noen si meg forskjellen på “oljevirksomheten” og “gassvirksomheten” ? Er det ok med “gassvirksomhet” i Lo/Ve ?

Per-Roger Vikten, det nytter ikke bare å åpne for områder. Det er en forutsetning at der finnes drivverdige forekomster i disse områdene. Like fullt som at fiskeri ikke drives i de farvannene man vet der er svart hav selv om man har lov til dette. At det er åpnet for oljeboring i flere andre områder i nord betyr ikke nødvendigvis at disse ansees som interessante for oljedirektoratet og oljeselskapene på bakgrunn av det man vet fra kartleggingen av områdene.
Bjørn Kjensli, du har tydeligvis definert hvilke metoder som skal benyttes ved en eventuelt utvinning av olje utenfor LoVe ettersom du er så krystallklar motstander av dette. Jeg kan vanskelig se at motstanden ellers er berettiget uten en risikovurdering knyttet opp mot utvinningsmetoden som velges. Dette synes noe merkelig all den tid Oljedirektoratet ikke har flagget noe som helst retning når det gjelder aktuelle utvinningsmetoder her.
Hvis utvinning starter om 10-15 år i disse farvannene er det slettes ikke sikkert at det blir basert på den teknologi vi har i dag. Hvor stort risikomoment en eventuell transport med skip av denne størrelse vil utgjøre kan man jo trekke paralleller til Narvik havn med alle årene det har vært drevet utskipning av malm fra stedet. Hittil har vi ikke hatt noen scenarioer med utslipp knyttet til havarier på disse fartøyene som ligger i samme størrelsesorden som de aktuelle tankskipene som vil benyttes ved transport fra LoVe under de tusentall befraktninger som har foregått her. Og vi har heller ikke hatt noen form for beredskap som er i nærheten av det som eventuelt vil komme om petroleumsutvinning er aktuelt utenfor LoVe.
Våre nordiske naboer klarer seg godt fordi de aldri har hatt noen alternativer og de har langt fra de samme velferdsordninger som vi har i Norge. De fleste er vel meget komfortable med å gå opp i lønn men man merker ikke det spesielt godt før man går den motsatte veien. At kostnadsnivået i Norge er høyt kun på grunn av oljen er bare gjetninger og kan ikke dokumenteres. Statens inntekter er også betydelig basert på de økte avgifter vi har på en rekke varer og tjenester i forhold til våre naboer, noe som er en pådriver for et høyt kostnadsnivå.
Det er vel forøvrig skammelig at vi som nasjon ikke er kommet lengre når det gjelder alternative energikilder. Men f.eks. den tidevannsforskjellen vi har i våre farvann ligger der store muligheter i tidevannskraft, men dette har politikerne ikke tatt tak i så langt. Dette burde vært ferdig utbygd overalt det er mulig for mange år siden.

J.B spør om forskjellen på ole-og gassvirksomheten og om det er greit med gassvirksomhet utafor LOVE. Nei, det er ikke greit med gassvirksomhet utafor LOVE, men i mitt innlegg svarte jeg K.M mht. framtidige inntekter i statsbudsjettet. Vi har jo allerede kartlagte gassreserver for et mye lengre tidsrom enn kjente oljereserver. Gassen gir mindre CO2 enn olje og kan enten brukes i industrien her til lands eller som energi i Europa.
Så lenge vi har et konsesjonssystem og blokktildeling for olje- og gassvirksomhet til havs, så må vitsen være at ikke alle blokker eller havområder skal tas i bruk. Dette blir som vassdrag på land. Noen vassdrag er så viktige i en større og overordnet sammenheng at de vernes for vannkraftutbygging. Vefsna er siste eksemplet på dette. Man har aldri gjort til noe hovedpoeng på hvor mye man “taper” på et slikt vern for de andre naturverdiene er vurdert større og/eller viktigere. Slik bør det også være med Røstbanken, Moskenesgrunn, eggakanten, Vesterålbankene og Svendsgrunn.

“Gassen gir mindre CO2 enn olje og kan enten brukes i industrien her til lands eller som energi i Europa”

Kansje det. Men når vi vet at for hvert fat olje Norge IKKE eksporterer, erstattes samme fatet med ett fra Russland. Utslippene av CO2 er 2,5 ganger høyere pr produsert fat i Russland.(http://www.nettavisen.no/innenriks/article2304627.ece)
Mener SV at dette er “god, grønn” miljøpolitikk ?

Faren for lokalforurensende, ukontrollert utslipp er jo også vesentlig mindre ved gassproduksjon, siden produksjonen i all hovedsak består av lettflyktige substanser(gass og evt.kondensat) , så argumentet om stor fare for lokal forurensing vil jo dermed “falle i fisk”… Transporten fra Lo/Ve vil jo i så tilfelle heller ikke være noe faremoment.

K.M, en forutsetning for å konstatere olje/gass er blant annet at områdene er åpnet ! Vet du at det IKKE finnes olje/gass i de STORE områdene som allerede er åpnet, og vet du at det finnes olje/gass i de områdene utenfor her som ikke er åpnet ?

Per-Roger Vikten, jeg regner med du er oppegående nok til å forstå at det er ingen som krystallklart kan si noe som helst om hva som finnes før der startes eventuell leteboring. Men seismikkundersøkelser gir et brukbart inntrykk av hva man kan forvente å finne. Jeg vet ikke noe som helst om hva som finnes hverken utenfor LoVe eller lengre nord. Det gjør heller ikke noen av operatørene før det utføres prøveboringer.

Ekofisk som var starten på det norske oljeeventyret ble forøvrig funnet som en ren tilfeldighet rett før jul i 1969 etter at Phillips Petroleum hadde bedt departementet om å slippe å bore den siste brønnen da ingen av de tidligere boringene i Nordsjøen hadde gitt resultater. Departementet sa nei ettersom de alikevel måtte betale for riggen og slik ble Ekofisk funnet, nærmest ved en tilfeldighet.

Tilhengere av åpning av Nordland VI, VII og Troms II har da vært ganske “krystallklar” på at Norge er bankerott hvis ikke disse områdene åpnes !
Har også inntrykk av at det er de eneste områdene som skal åpnes i nord når man leser innleggene. Vi som er kritisk til, og i mot å åpne utenfor Lofoten/Vesterålen og Senja har da i klar tale også blitt fortalt at vi vet ikke vårt eget beste, samt at vi er mot all form for utvikling i Nord-Norge !

“Departementet sa nei ettersom de alikevel måtte betale for riggen og slik ble Ekofisk funnet, nærmest ved en tilfeldighet.”

For ikke å snakke om byttehandelen som ble gjort med Danmark ; fiskefelt i bytte mot rettighetene i havbunnen !! Tenker de stakkars flyndrefantene i området ikke ville lagt like mye igjen i statskassa om Evensen ikke hadde gjort “hestehandel”……… Antar protestene var de samme i de dager…

For å starte som Jens Hoxmark, jeg har 30 års erfaring fra oljeindustrien og sliter meg av og til i håret over det som sies og skrives. Det du presenterer vet vi faktisk mye om jeg vil spesielt henvise til en fakta rapport satt sammen av eksperter fra Havforskningsinstituttet i Bergen, SINTEF Trondheim, Universitetet i Oslo i Oslo, Forsvarets forskningsinstitutt i Horten, Universitetet i Bergen, Bergen og Christian Michelsen Research i Bergen oppsummerer.

For de nysgjerrige som vil lære litt om emnet anbefaler jeg å lese rapporten som kan hentes opp på linken;

http://www.npd.no/Norsk/Aktuelt/Nyheter/2009_4_30_rapport_minsteavst.htm

og hente frem rapporten med navn:

KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV MED HENSYN TIL SKREMMEEFFEKTER OG SKADEVIRKNINGER AV SEISMISKE
LYDBØLGER PÅ FISK OG SJØPATTEDYR. FrA 19.12.2008

For de som ikke ønsker å legge så mye energi ned i det å skaffe seg kunnskap legger jeg ved rapportens konklusjoner her:

SAMMENDRAG
Det har vært utført omfattende studier i flere land siden begynnelsen av 1970-årene for å belyse påvirkning og eventuelle effekter av seismiske undersøkelser på marine organismer. Mens man i Norge har hatt sterkt fokus på potensielle effekter av seismiske undersøkelser på fisk og fiskeri, er det potensielle effekter på sjøpattedyrene som har størst oppmerksomhet i de fleste andre land. I Norge ble den første forskningen innen området utført i 1984-86 med videreføringer i første halvdel av 90-årene og i 2002-04. Langt det meste av forskningen internasjonalt er utført på sjøpattedyr – spesielt ulike hvalarter, med påviste skremmeeffekter, men uten å ha påvist varige skadeeffekter. Det er likevel sannsynliggjort at enkeltindivider av sjøpattedyr vil kunne komme til skade dersom de befinner seg i umiddelbar nærhet av en seismisk kilde.

For fisk har en påvist at skader på enkeltfisk og økt dødelighet fra luftkanonskyting kan forekomme ved avstander mindre enn 5 m fra luftkanonene. De mest hyppige og alvorligste skadene forekommer ved avstander ut til ca. 1,5 m. Da fisk på tidlige livsstadier ikke har særlig stor evne til å svømme bort fra risikovolumene rundt luftkanonene, vil disse være mest utsatt. Det er påvist at voksen fisk skremmes av lydenergien fra seismisk aktivitet.

Skremmeeffekten er påvist for noen bunnfiskarter i en radius på opp til ca. 30 km fra lydkilden. Det finnes for lite kunnskap til å kunne fastslå når fisk som er blitt skremt av luftkanonskyting, kommer tilbake til områder den har forlatt, eller på annen måte blir like tilgjengelig for fangsting som før seismisk skyting startet opp.

I september 2007 ble det opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet for å foreta en gjennomgang av problemstillinger og forslå forbedrings-tiltak knyttet til innsamling av seismikk i forhold til regelverk, praksis og sameksistens mellom fiskeri- og oljenæringen. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 1. april 2008.

Senere, i august 2008, besluttet Fiskeridirektøren og Oljedirektøren å iverksette tiltak som ble foreslått i rapporten. De fleste tiltakene var knyttet opp til byråkratiske prosesser, bortsett fra den delen som berører skremmeeffekter på fisk og marine pattedyr. Det ble videre besluttet å opprette en egen styringsgruppe for den videre prosessen bestående av representanter fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens forurensingstilsyn.

Styringsgruppen ble gitt et spesifikt mandat til å opprette to faggrupper knyttet til problemstillingen ”skremmeeffekter i forhold til innsamling av seismiske data”. Den ene faggruppen skulle være en forskergruppe som på oppdrag fra styringsgruppen skulle framskaffe en rapport der en gjorde rede for kunnskapsstatus mht. skremmeeffekter og skadevirkninger av seismiske lydbølger på fisk og marine pattedyr. Videre skulle en definere kunnskapshull og tilhørende forskningsbehov. På bakgrunn av dagens kunnskapsstatus skulle forskergruppen så avgi en vurdering omkring geografisk avstander mellom seismiske undersøkelser, fiskeriaktiviteter og gytefelt og konsentrerte gytevandringsveier.

Den andre faggruppen skulle være en næringsgruppe bestående av representanter fra fiskeriorganisasjonene og petroleumsindustrien. Denne gruppen skal, på basis av
forskergruppens arbeid, praktisk kunnskap og hensyn fra næringsaktørenes side, gi sin anbefaling til styringsgruppen om geografiske minsteavstander mellom seismiske under-søkelser og seismisk kildetesting og fiskeriaktiviteter. Næringsgruppen skal så langt som mulig komme med en omforent anbefaling til styringsgruppen.

Idet det har vært begrenset tid for forskergruppen til å hente inn ny litteratur utvover hva som allerede har vært kjent inntil de siste par årene, har vi i en viss grad måttet basere oss på nyere oppsummeringsrapporter for å få fram den brede oversikten. Vi har valgt å gi en bredere innføring i vesentlige forhold ved lydforplantning av seismisk energi idet dette er sentrale element i forståelsen av atferdspåvirkning av fisk og sjøpattedyr fra seismiske kilder. På grunnlag av samme type argument har vi valgt å gi både en bredere og dypere innføring i hørsel og lydoppfatning hos fisk og virvelløse organismer og hvilke ytre forhold som kan påvirke dette enn hva som har vært vanlig i denne type rapporter.

En forventning til den utvidete presentering fra disse fagområdene er bl.a. for å kunne gjøre det enklere å identifisere områder der det trengs mer forskning. Vi har oppsummert hvilke effekter seismiske undersøkelser kan ha på fiskeegg, på fisk fra larver til voksen fisk, og på sjøpattedyr. På basis av dette og i forhold til dokumentert og ønsket viten har vi påvist noen vesentlige kunnskapshull der vi ønsker mer kunnskap. Dette danner så utgangspunkt for beskrivelser av viktige forskningsbehov som bør dekkes. Oppdragsgiverne, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens forurensingstilsyn, ønsket en heller bred faglig sammensetning av forskergruppen. Samtlige innspill fra olje- og fiskerinæringen og fra berørte forvaltnings- og forskningsinstitusjoner påpekte at Havforskningsinstituttet burde være en sentral aktør i utførelsen av oppdraget. Dette skulle ikke gå til avgrensning av representasjon fra andre relevante institusjoner.

Forskergruppen har bestått av følgende åtte personer som alle har bidratt til rapporten: John Dalen, Svein Løkkeborg og Anne Berit Skiftesvik, Havforskningsinstituttet, Petter Helgevold Kvadsheim, Forsvarets forskningsinstitutt, Jens Martin Hovem, SINTEF, Hans Erik Karlsen, Universitetet i Oslo, Rolf Mjelde, Universitetet i Bergen og Audun Pedersen, Christian Michelsen Research. Gruppen valgte John Dalen som leder og koordinator for oppdraget. På oppstartmøtet 6. november 2008 ble forskergruppen overlevert et mandat for oppdraget fra styringsgruppen med uttrykte delmandat og frist for gjennomføring av oppdraget til 19. desember 2008. Ut fra forskergruppens forståelse av oppdraget ble mandatet foreslått redusert noe for sjøpattedyr og utvidet noe for fisk. Under siste del av møtet identifiserte forsker-gruppen områder og oppgaver som burde bearbeides og oppgavene ble fordelt på gruppe-medlemmene.

Det videre arbeidet foregikk ved at det enkelte gruppemedlem forfattet sin tekst som så ble sendt til de andre medlemmene for kommentering og -supplering. Denne sløyfen kunne gjentas flere ganger. Gruppen hadde et møte 12. desember 2008 der en gikk gjennom utført arbeid og foreslo avkortninger og suppleringer i forhold til rapportdisposisjonen. Rapporten ble overlevert styringsgruppen 19. desember 2008 på et møte.* På møtet forslo styringsgruppen noen mindre endringer som er innarbeidet i rapporten.

Svein Johansen