Ringvirkninger ved olje- og gassutvinning

Motstandere av oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen, hevder det vil bli manglende ringvirkninger i Nord-Norge ved en åpning av havområdene Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2.

Det finnes, til tross for liten aktivitet på nordnorsk sokkel, allerede flere miljøer innen petroleumsrelatert virksomhet i landsdelen. I Harstad finnes en klynge bestående av StatoilHydro, Det norske oljeselskap, Bergen Group, Grenland Arctic (snart Momek Engineering), Oljedirektoratet og Kunnskapsparken Nord for å nevne noen. I Tromsø finnes blant annet Universitetet i Tromsø, Discover Petroleum og Acona. I Alta finnes North Energy, og i Hammerfest finnes det selvsagt flere forskjellige bedrifter i tillegg til StatoilHydro.

Fokuserer man på det geografiske området vi diskuterer, nemlig Lofoten og Vesterålen, finner vi Norlense på Fiskebøl som fikk 5,1 millioner kroner fra Forskningsrådets program ”Petromaks” for å utvikle teknologi innen oljelenser. Man har altså allerede regionale ringvirkninger i dette distriktet før noe som helst olje er funnet. Miljøet på Fiskebøl er også et bevis på at med ideer og pågangsmot, kan man få det til også i distriktene.

I tilfellet Grenland Arctic/Momek Engineering så vi nettopp noe så sjeldent som et oppkjøp gjort av en nordnorsk industribedrift. Momek Group fra Mo i Rana kjøper seg inn og overtar 70 prosent av aksjene i industrigiganten Grenland Group sin Nord-Norge-satsning, Grenland Arctic. Man har dermed fått et nordnorsk konsern som tilbyr både ingeniørtjenester og produksjonstjenester rettet mot olje- og gassindustrien.

Sannheten, i motsetning til det mange hevder, er at det absolutt finnes noe å bygge videre på. Ingen kan påstå at det ikke finnes kunnskap i nord, og mer vil det bli i fremtiden. Ved sivilingeniørstudiet i geofag og petroleumsteknologi på NTNU i Trondheim, er en merkbar stor del av studentene fra Nord-Norge. Også ellers på universitetet hører man nordlendinger i alle kroker og kriker. Vi skal heller ikke glemme Høgskolen i Narvik, som bidrar til å utdanne ungdom med teknisk kompetanse som vil bli etterspurt ved en økning i oljeaktivitet i Nord-Norge. Det er en stor tilvekst av kompetanse innen petroleum og generell ingeniørvitenskap blant ungdom med røtter i nord.

olje, oljeboring, seismikk, politikk, Lofoten, Vesterålen, Harstad, Mo, i, Rana

Kommentarer


Det er jo underlig at det kun er åpning i Nordland VI, Nordland VII og Troms II som vil generere vekst og arbeidsplasser i Nord-Norge. Meg bekjent er det jo felt lenger nord som også er interessante, og det er jo faktisk startet virksomhet utenfor Finnmark!
Underlig er det også at det vises til Norlense Fiskebøl som et eksempel på vekst ved olje/gassutvinning utenfor våre områder, er det kun utenfor Lofoten/Vesterålen det er behov for oljevernutstyr? Det er også underlig at du nevner at slik virksomhet er startet før oljen er funnet, meg bekjent fant de den første oljen i slutten av 1969!
Regner også med at ungdom kommer til å fortsette å ta høy utdanning slik at de BLANT ANNET kan ta seg jobb i petroleumsnæringen, og dette vil de helt sikkert gjøre uten at det er startet petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten/Vesterålen og Senja, de har jo gjort det allerede. Argumentet om at slik utdanning og jobb vil medføre tilflytting eller stagnasjon i nedgangen på bosatte her har jeg stor tvil for. Har en sterk mistanke om at det er andre ting som gjør at en stor del av ungdommen idag bestemmer seg for hvor de skal bo. Vi er nødt til å erkjenne at det er forskjell på “våre sentrale strøk” og for eksempel Oslo, spesielt med tanke på nærhet til resten av verden og fritidstilbud. I tillegg opplever vi et samfunn, og rikspolitikere, som i større og større grad fokuserer på et urbant livsløp, og det finner vi hverken i Lofoten eller Vesterålen. La oss utnytte “rikdommene” som finnes i allerede åpnete felt før vi starter en utbygging vi ikke har sett konsekvensene av utenfor Lofoten/Vesterålen og Senja.

Fra miljøet i Harstad nevnes StatoilHydro, Det norske oljeselskap, Bergen Group, Grenland Arctic, Oljedirektoratet og Kunnskapsparken Nord. Kjernepunktet er at disse selskapene ansetter noen personer nettopp i Harstad, og bra er det. Ved mer aktivitet utenfor kysten her vil disse miljøene styrkes noe, og gi noen arbeidsplasser mer. Men det inkluderer ingen av kommunene i Vesterålen eller Lofoten (vel, kanskje noen få personer vil få seg arbeid i Harstad og pendle dit). Men hvor mye av disse (stort sett) sørnorske selskapenenes eierandeler hører hjemme i nordnorge, og hvor mye av eventuelle positive resultater blir lagt igjen her og brukt til å bygge sunn og god industri basert på fornybare resursser?